- Project Runeberg -  Samlede verker / 9. Siste kapitel (6. utg.) /
74

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

74

VI

En tid fuld av uro og ufred.

Det kunde ikke undgåes, en så sørgelig tildragelse måtte drøf-
tes dag og nat i døgnvis. Hvorledes var det hele gåt til? Dok-
toren blev maset sønder og sammen efter styrkende dråper,
sveitseren og postbudet kunde ikke vise sig uten å bli overfuset,
det blev høitidelig spurt hos Daniel om han hadde flere olme
okser, kanske en eller et par til. Var her nogen orden i tingene,
skulde ikke liket pyntes og begraves, skulde ikke oksen slaktes?
Var det ikke bedre jo før jo heller?

Sakfører Robertsen måtte forlate sit kontor og sine forret-
ninger i byen og igjen komme op til Torahus som chef for det
hele. Han arbeidet hårdt for å dæmpe utilfredsheten, patien-
terne var så opskræmte, hvad sikkerhet hadde de for liv og lem-
mer på et slikt sted! Sveitseren var en morder, javel, men der
var nu Daniel som hadde en olm okse, var han helt skyldfri?
Og der var selve sakføreren og doktoren som hadde opført et
sanatorium like i nærheten av en olm okse. Hvorledes var det
forresten å forstå, levet uhyret endda den dag idag, stod det
fremdeles og åt høi i sanatoriets fjøs?

Selvmorderen nikket og sa profetisk: Det andet dødsfald!

Det gik ellers så nogenlunde efter selvmorderens ønske: jo
flere dager slaktningen blev utsat des mindre ferskt oksekjøt
kom det til å gå i rektoren, efter menneskelig utregning var
snart hele oksen spart!

Men sakføreren forstyrret denne utregning.

Han sat i samtale med doktoren og drøftet situationen. Dok-
toren var blit litt urolig i det siste: to dødsfald efter hverandre,
og derav det ene en stor konsul — lat være at det var ulykkes-
hændelser, men det var ikke til reklame for stedet.

Sverdet fortærer her og der! svarte sakføreren.

Det nye kuld av gjester hadde spurt efter den faste musiker,
fortalte doktoren. Det hadde ståt i bladene, sa de, at sanatoriet
hadde fast pianist, og hvor var han?

Sakføreren svarte at lat det bare stå i bladene, man kunde
ikke lite på alt som stod i bladene. Vor musiker har fåt ferie, sa
han, vi har sendt ham utenlands for å gjøre ham endda større.
Det er meget enkelt, vi får ham igjen som fuldlært, som mester.
Jeg har forresten hele tiden sagt at jeg respekterer denne ut-
længsel hos den unge mand. Det er vel kjendt.

Så spurte gjesterne efter prinsessen. Hun hadde også ståt i
bladene. Hvor var hun?

Ja hvor hun er det må pokker vite, sa sakføreren åpenhjertig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:46:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-9/0076.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free