- Project Runeberg -  Samlede verker / 9. Siste kapitel (6. utg.) /
177

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

177

Han avfandt sig med fru konsul Ruben. Jo det blev til det,
hun lot sig interviewe og fik sit utlæg for Mylady tilbakebetalt.
Og interviewet var virkelig så fint og riktig skrevet, ingen over-
drivelse, bare et par ymt om vandet på Torahus, det forunder-
lige avmagringsmiddel; der fandtes ingen påstand, bare nogen
stille ord som faldt i en samtale med en journalist, med pres-
sen. Alt i orden, fru Ruben var tilfreds, Bertelsen var tilfreds,
sakføreren viste ingen utilfredshet. Å hans elskværdighet som
chef og vert var en gave fra Gud. Da selvmorderen kom tilbake
skjendte sakføreren heller ikke på ham for den uhygge han
hadde spredt på sanatoriet ved å forsvinde, nei sakføreren
var venlig, smilte med øinene og bad ham gå ind og få sig
noget mat straks: Hvor langt har De reist? Fra imorges? Og
nu gåt tilfots helt fra stationen? Jeg skal gi ordre om varm
mat til Dem øieblikkelig!

Javel, selvmorderen dukket op igjen. Han var blit komplet
borte for nogen dager siden, det kunde ikke nektes, men nu
kom han igjen den siste dag av året for å begynde et nyt år på
fjeldet imorgen. Han var taus og motfalden, han skjulte sig,
vendte ryggen til for å slippe å hilse, det var som noget skam-
fuldt over ham. Så uhyggelig hadde han ikke været på længe,
han mindet om den første tid på sanatortet da han ruget som
værst og pønsket på selvmord. Som om han vilde rette sig litt
op og vise et nogenlunde værdig forfald gik han straks uil sit
værelse og barberte sig, en rødlig aster, som så ut til å ha været
i en lomme, stak han i knaphullet hvor den nu droges videre
med døden. Så gik han og fik mat. Han gjorde undskyldning
til piken fordi han kom utenfor tiden.

Måltidet varte ikke længe og han kunde ha brukt endda
kortere tid dersom ikke doktoren var kommet og hadde sat sig
like over for ham. Heller ikke doktoren gav ondt fra sig, det
lå ikke for ham, han var derimot underholdende. Han fortalte
at nu skulde det bli elektrisk lys på sanatoriet.

Så, sa selvmorderen. ,

Et lyshav, nei en ildebrand. De skulde sitte opi «Nuten» og
læse sin post i skinnet fra den.

Ja, sa selvmorderen.

Å, hr. Magnus, det interesserer Dem sikkert mere end De
nu vil være ved!

Det interesserer mig ikke.

I kveld kan vi også hilse nyåret velkommen med en «Tora-
hus-mars», sa doktoren og vedblev å regne op. Å

Taushet.

Vet De at til sommeren må vi bygge? Er det ikke godt gjort

12 — Hamsun: IX

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:46:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-9/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free