- Project Runeberg -  Samlede verker / 9. Siste kapitel (6. utg.) /
260

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

260

Hæ? Hnei det skal du ikke! sier Helmer og rister leende på
hodet.

Jo, hvis jeg blir nødt til det.

Hvem skulde det være?

Ja det kan være det samme, men du har kanske hørt det.

Nei hvad har jeg hørt! Jaja jeg kan vel ha hørt et og andet,
men. Og hvad tror du de kommer og gjør med dig efterpå? Så
kommer de og tar dig.

Jeg er like glad.

Nu skal du ta til vet og ikke være en tosk! sier Helmer. Og
det vil jeg bare bede dig om! sier han. Det er ikke første gang
jeg beder dig, det var et år du vilde brænde op Helena og det
fik jeg dig fra.

Ja hvad det angår —

Jeg vil ikke høre det mere, forstår du! Og nu kan du ta og
gå med ind og få dig litt varm kaffe og bli forstandig igjen.

Daniel blev med ind og fik kaffe og blev litt mindre motfal-
den for en stund. Da han skulde gå sank han sammen igjen,
Helmer fulgte ham ut og Daniel spurte: Husker du hvad hun
sa på dåbsdagen: at barnet var mit?

Ja at barnet var dit —?

Bær pent barnet dit, Daniel, sa hun. Og klem ikke barnet dit,
Daniel, sa hun. Det var i nystuen hos os. Ja du hørte det?

Jeg skal gjerne gjøre ed på det!

Ja. Og nu går jeg benest hjem, og snakker med hende og gjør
det klart. Det lider på dag, jeg må skynde mig!

Helmer formanet ham atter til å bruke vet og lot ham gå.
Han så ikke sin kamerat igjen før et par uker senere, og da var
alt forandret, alt i opløsning ....

Da Daniel kom hjem gik han direkte ind i nystuen. Jeg er alt
til spot og spe nede i bygden, så han.

Nå, sa frøkenen.

Nu vil jeg høre hvad dag du kan gå med mig og bli viet.

Hvad som aldrig hadde hændt før hændte nu, å hun var vel
så utpint, så nedfor: hun begyndte å gråte. Jeg vil hjem, ut-
brøt hun, jeg vil bort herfra, hjem! Hvad skal jeg her? Gud fri
mig, ingen mennekser, ikke en sjæl, ingen butiker, ikke et vindu
å se noget i, ingen gater, ingen skibe ved bryggen, om kveldene
er det mørkt, ingen kjører her forbi, nei ingenting —

Hun gråt av hysteri og spurte om han syntes det var mening
i det. Du har ikke engang set Akerselven, sa hun, der er mange
båter, jeg har rod der med smågutterne, vi tok båter uten lov,
haha. Vær nu snil, Daniel, det går ikke her, jeg vet ikke, men
det er blit umulig. Viet? Vil du bare høre hvor gal du er, for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:46:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-9/0262.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free