Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske næringsveier - Håndverk og industri
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norske næringsveier. Håndverk og industri
121
Frankrike opphevet det i 1791, og etter lange kamper
gikk det samme vei hos oss i 1866. Men den helt übundne
næringsfrihet i faget har heller ikke virket tilfredsstil
lende, og i 1894 ble det igjen innført krav om læretid og
svenneprøve for enhver som vil drive håndverk selvstendig.
Når samferdselsmidlene bedres og produksjonen kan
legges an for et større marked, vil varene også kunne
skaffes til en lavere pris. Dette har ført til at mange
bransjer innen håndverket er gått over til små industri
elle bedrifter med motorkraft. Og etter hvert som utvik
lingen skrider fremad, vil vel flere og flere grener bli
trukket inn.
At tallet av håndverkere under disse forhold er gått
tilbake, er ganske rimelig. Men håndverket er en så be
tydningsfull gren av samfunnsarbeidet at det visselig til
alle tider vil kunne forsvare sin plass.
En gammel østerlandsk visdomsbok sier: «Det er
godt for deg å føye et håndverk til dine studier; det vil
fri deg fra synd.»
Storindustrien daterer seg fra det 18de århundre. Men
det var først det 19de århundre som brakte den sterke
materielle framgang utover verden, og det høyt utviklede
samkvem landene imellom som er en absolutt forutset
ning for en allsidig internasjonal storindustri.
Storindustrien krever en nær sagt übegrenset tilgang
på råstoffer. I Norge er det skogen, havet og fjellet som
er fabrikkindustriens rikeste forrådskammer ; utenfor
dem har den lite å øse av. Det var kapital det skortet på,
men med utbyggingen av våre vannfall begynte storkapi
talen å interessere seg for å sette penger i norske foretak.
Det som gav Norge det mektige støt framover som indu
striland, var i første instans utbyggingen av våre fosser.
Om den norske vannfallspolitikk har vært så avgjort klok,
statsøkonomisk sett, vil det vel alltid råde delte meninger
om. Men iallfall er en mengde av våre vassdrag blitt regu
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
