Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
165
fiske — om broren, som nå hadde vandret. Tråere
arbeidsmann både på land og sjø hadde ikke levd
på øian; potet og høi, alt som grodde mellem steinene,
hadde han båret inn på ryggen siden han var smågutt.
Nye fiskeplasser hadde han funnet — garn kunde
han knyte så hendig og rapt at han var navngjeten
for det. — Og nå levde ikke annet enn jenter efter
ham: Oline, som var gift med Nils Ytterbø, seks
barn hadde hun sist jul, hun fikk kort ifra henne.
Karoline, som hadde giftet sig med sønnen på Nesset,
to år siden til november; og Beret, stakkar, som
hadde mistet kjæresten på sjøen. Men Vehaugfolket
kunde føre slekten hjem igjen til Hellig-Olav — det
lå papirer efter han Ole, de 1å i leddiken i den grønne
kisten, dér de alltid hadde vært forvart, fra far til
sønn. Dér kunde Karen Anna finne dem og lese
om ætten, som sloknet med ham, som nå skulde i
jora.
Lavt, med skjelv av sinnsbevegelsen i røsten,
gikk morens ord over de bleke lebene. Ny røst og
nye ord, syntes datteren — ja, som hadde én langt
inne bak den tunge pannen endelig fått mæle . ..
Og eftersom hun lyttet reiste dunkle minner sig i
henne selv — minner om værblåst bakke, om blank
sjø mellem solbakte skjær — om røde rognebær, trædd
til perleband på tråd . . . Kanskje var det dér hun
hørte hjemme? Kanskje satt slekten hennes og ventet
på henne dér? På henne selv.
Da de blev alene, gikk hun bort til moren og
strøk henne over håret: «Jeg får reise da, mor. Om
du kan greie dig alene?» — «Han henter mig ikke,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
