- Project Runeberg -  Karen og Nils /
20

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

20

trygg varme og glede og lykke gjennem ånder og legemer. De kjente
ikke grensen mellem ånd og legeme og gjorde ingen videnskapelig
opdagelse, bare, bare holdt lindt og mjukt i og var ubegripelig lyk-
kelige. Hendte det at en av dem gjorde en snublende bevegelse over
en tuve så de tørnet lett sammen, gikk der en stor varme og som et
heilt livs lykke gjennem begge.

Å, så lite vi veit. Den lærdeste naturforsker kan leve det han
aldri kan videnskapelig forklare. De maskinelle krefter, som er
fabrikert av menneskekunnskap og menneskehåndverk kan forklares
nøiaktig, men Guds livskilde og livsarbeide i verden, om den får
man si, hvis man trur på Gud, Hvor urandsagelig er dine domme og
dine veie uspredelige, og de, som ikke har Guds tru, får spakt sande,
at de forstår ikke alle ting.

Kjenner du straumen mellem oss, Nils?

Ja, Karen, å som jeg kjenner den, varm og sterk.

Kjærligheten er sterk som døden og mange vasstraume kan ikke
slukke den, står det i Bibelen.

Står det i Bibelen? Står det om slikt der?

Ja, det står det.

Du er av læsarslekt og kan vel Bibelen utenad. Jeg vil også be-
gynne å lese Bibelen. Vi skal kjøpe Bibel, straks vi er gift.

Vi har, Nils. Jeg har med Bibelen min, som jeg fikk av far på
konfirmasjonsdagen. Og da sa far, at jeg aldri måtte gjøre noe
viktig uten at jeg samtidig kunde legge begge hender på Bibelen.
Jeg trur fullt og fast, ikke at boken, men at Gud som eier Bibelen vil
hjelpe os fram til det vi begge vil. Og da skuld du au takke Gud og
bli læsar, sa hun, støtte borti ham og lo sjelmsk. Jeg er det og blir
det all min dag uten å blyges. Gjør jeg ikke noe værre enn å takke
og elske Gud, tør jeg fritt se hvert menneske i øinene. Det er en
stygg synd og skamme sig av Gud. Er vi så meget bedre og gjevere
enn ham? At tru på ham skulde sette flekk på oss!

Du sier det sån som jeg aldri har tenkt det, og du har rett. Men
det er noe annet, Karen. Har vi rett til å berope oss på Gud i en snever
vending i livet når vi aldri før har tenkt på ham for alvor?

Det har du rett i. Men denne flukt heimefrå, er den rett for
Gud og mot mine foreldre? Jeg har tenkt på det mange dage. Nu
veit jeg det er rett. Jeg er så rolig og lys og trygg, som månen der-
oppe. Månen ser oss ikke, men Gud ser oss i natt så klart som vi
ser hans måne. Jeg har holdt på å tenke litt, og et og annet har ætt
sig fast i mitt minne — fra mig sjøl og andre. Gjør et menneske
noe vondt og kjenner at han vokser av det og er glad over det lyk-
kes, da er han langt fra Gud og også langt fra bra folk. Men hvis
vi kommer til å gjøre noe, som vi anser for vondt, og da likesom
søkk ned av det, da er det vel vondt, men da må Vi og Vil vi søke å
komme op av den store verdensmyr igjen. Det er ikke bare gud-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0022.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free