Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
22
Denne ventetid må vi drage nytte av og se å komme oss til Trond-
hjem til dine slektninger. De må skjule oss nogen dager.
Hun hadde nøklene til buen, så de kom fort inn. Der var ved
og sengklær og kokegreier. Karen reide op 2 senger, mens Nils fikk
sterk varme i gruen. De varmet sig, til de kjente den tunge, unge
søvn, smaug borti hver sin seng og sovnet straks.
Man våknet på Nordland. Faren banket op i loftet til Karen
som skulde i fjøset. Men Karen hadde gode grunne til ikke å svare.
Sissel kom ned, konfirmert året før.
Kommer ikke Karen, sa faren.
Hun var ikke i sengen, jeg våknet aleine.
Var ikke veikja i sengen?
Han sprang op, leitet huset rundt i alle rum, var i fjøset og
ropte «Karen», men intet svar. Gikk inn, var atter i alle kroker, så
under senger og kikket dumpt og hjelpelaust inn i skap, store og
små.
Velkja er ikke på Nordland, sa han og satte sig i høgsetet.
Hun er rømt med denne Vassbygdfanten...... Den høna er nok vond
å jæte, som borte vil værpe.
Du må leite, mann. Barnet kan ikke ha reist ifrå oss, sa konen
rådlaust.
Nytter ikke, Marit. Borte er borte. Å, barmhjertige Gud, tag
vårt barn på dine arme og bær det hit til oss. I Jesu Kristi navn
beder vi dig om det. Si amen, mor og Sissel.
Begge sa amen høst. Det to av eder blir enige om å be om, det
skal gives eder, sa han tungt og satte breiryggen mot veggen.
Der vart ikke sendt bud til nabogårdene. Han trudde på bønn-
hørelse, og begge var for stolte til å ville sende manngard efter
Nordlandsdatteren.
Dagen gikk. Den fortvilede far gikk rundt og stirret sine øine
raue og trette. Moren lå i sengen og gråt.
Å, min kjære, kjære, vakre snille Karen, kom hjem til mor. Du
skal få din vilje, bare du kommer. Vi har ikke vært snille mot dig,
kjære snille Karen, sa Paal Nordlauk.
Sissel fand kværdagsklær. Hennes nye feld og 2 tepper, visstnok
også noget mat var borte. En kaffekjel og en liten gryte inne.
Hun er rømd, sa han bestemt til sin kone. Det og det er borte,
og hun er reist kirkeklædd.
Ä, barmhjertige Gud, hvad skal vi gjøre, hulket moren. Du har
vært for streng mot henne.
Streng. Gud er også streng mot synd og skam. Men kommer
hun igjen, skal hun få sin vilje. Det er det med Karen, at hun er
for lik mig. Denne striheit er fedrenearv. Sissel er lik dig, hun vil
aldri gjøre oss slik sorg. Kom til far din, Sissel, han vil klappe dig.
Sissel gikk bort til ham, han tok henne i fanget, jenten gråt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
