Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
37
der så inderlig og trufast sammen og har våget så meget, dog står
på hver sitt kulturtrin. — Ja, kanskje på en måte. Nils har hatt bare
få ukers omgangsskole. Skolen var ikke rar i Vassbygden dengang
visstnok. Og så var han borte som gjæter og måtte forsømme skolen.
I hans heim fantes bare katekisme, bibelhistorie, salmebok og ny-
testamente. Av Solems-bøkene lånte de sjelden, sier Nils. Det var
næsten bare Gunhild-boka. De har liksom ikke fått no tak i lesning
i hans heim. Det var å slite for mat og klær, sa Karen. — (Gunnhild-
boka en samling småfortellinger fra Telemarken — av sogneprest
Grave. En av personene, Gunhild, var så romantisk at hun for-
dunklet hele det øvrige persongalleri. Jeg minnes ikke bokens titel.
Den kaltes bare Gunhildboka. Solemsbøker er bøker fra det Solem-
ske bibliotek. Lærer Solem, som døde i Skogn omkring 1860 eller litt
før, testamenterte heile sin ikke ubetydelige formue til et bibliotek
for Skogn. Endel av rentene legges årlig til kapitalen, så den nu
er betydelig. For det meste av rentene kjøpes bøker hvert år, så
det er et respektabelt bibliotek på landet, og har løftet bygdens ån-
delige nivå).
Nils sleit sig såvidt gjennem konfirmasjonens nåleøie, og siden
har det bare vært ærlig og sterkt arbeide støtt og alltid, sa Karen.
Men — undskyld, Karen Nordland. — Det er rart at du har fattet
en så sterk kjærligheit til en mann, som står nokså langt under dig
på fleire måter. — Han står ikke under mig i kjærligheit. Hans
hjerte står i lys lue for mig, og han er et stort barn, men likevel
jamstor med mig. Jeg elsker dette store barn, for hvem bøkenes
tanker, både de gode og de tvilsomme er et lukket land. Og denne
mannskraft henger alt mitt liv fast ved. Han er som et fjell, Nils.
Ja de merkverdige kvinner.
Det var så laga av skaperen at vi to skulde være ett, og at vi
skulde kjempe en sån kamp. Presten må endelig tru at vi vinner.
Ja Karen, jeg formår ikke å tru annet. Men det er måten. Jeg
Skal si dere, at blir det ikke annen råd, så skal jeg vie eder. Man
kan ikke avsette mig for det. Men jeg får en skrape av bispen. Jeg
er ikke før heller persona grata hos ham, fordi vi hører til hver sin
kirkelige retning.
Ja dokk er jo Grundtvigianer og beskop Grimelund er av Almue-
vennenes menn. — Av Almuevennenes, Nils. Presten fikk en god
latter.
«Jaja visst sån. Hos oss har vi ofte lånt Anton Bangs avis
«Lørdags-Aftenblad». Bang er Grundtvigianer og slåss i hvert blad
med Johnsen i «Almuevennen».
Jaså, Nils, det er slik du er Grundtvigianer. Anton Bang er en
bra mann, jeg kjenner ham heilt fra vår ungdom. Men han er offi-
ser, og i det teologiske kanskje er han ofte barnslig. De som ikke
er gjennemtrengt av det grundtvigske alvor går for vidt, som rene-
gaten alltid gjør. Jeg sier som Grundtvig engang har sagt. Jeg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
