Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
42
dens hederlige koner hadde da engang delt værelse med sine ekte-
menn første gang. Det var hverken synd eller skam. Quod erat
demonstrandum — hvilket skulde bevises i en snever vending. Men
så var det avskjeden med ungdommen. Her skulde hun grave gra-
ven til sin ungdom, til alle barndommens og ungdommens gleder og
lengsler og drømmer. Hun hadde kjempet som en løvinne og lidd
meget for å nå inn iekteskap med sin elskede Nils. Og nu var hun
kone. Nu hadde Gud ved brurvigselen stillet henne inn i det hellig-
ste kvinnekalls rekker, med gleder og plikter. Så var ungdommen
med sine lyse draumer og varme lenglser endt. Hun hadde ikke
meire bruk for dem og ikke evne til å skape dem. Som kvinne
hadde hun nådd det hun hadde lengtet efter og kjempet for og vok-
set til. Men ungdommen var våren, og med all ting spirende og i
blomstrende prakt og rikdom var den sår å si farvel til. En mengde
minner, både store og yrende små, svevet for hannes indre øie som
lineerler og blomsterregn. Ja, denne natt var blomsterregnets stille
natt, med blomsterregn som snødrev og fuglefryd, som når trekk-
fuglene er her igjen om våren. Og det var avskjed for henne de
holdt. De var visst glade over at hun hadde det bedre enn hun i
øieblikket visste.
Kvinnesjelen rummer meget menn ikke dveler ved.
Karen holdt avskjedsfest og vart feiret av alt det som svevet
omkring henne og smaug inn i hennes følelse. Hun vendte sig fra
Nils og gråt — av glede.
Gråter du, Karen? Angra du at du tok mæg?
Nei, du må for alt i verden ikke tru det, Nils. Du veit hvor
tappert jeg har kjempet for å nå hit sammen med dig. Men jeg
holdt på å si farvel til ungdommen, og det kom over mig som en
naturkraft. Jeg måtte legge igjen meget ved milestolpen mellem
min ungdom og det liv jeg nu går inn i. Nu har jeg ikke meire å
lenges efter, nu da jeg har dig. Målet er nådd og gleden fullkommen,
— og så står jeg her og gråter ved en grav.
Du æ støtt rar, Karen. Æg hi vel ingen ungdom å skilles fra,
æg. Æg æ så glad, at var du’kje lesar, så tok æg å danse med dæg,
så heile Trondhjems by vakna midt på natten.
Der skal komme den tid, at også du, Nils, får en bedre måte
å feire dine beste gledesstunder på.
Nils hadde ingen andre leveregler enn å holde de 10 Mosebud,
og det syntes han han hadde gjort. De var så greie. Og så ta hen-
syn til menneskene og holde fred, og ta hensyn til sitt eget beste og
til folkeskikken. Gud var langt borte og kaltes Vårherre, som gav
godvær og uvær, goår og uår, kanskje et vesen som gjennem skjulte
stråler kunde gi lykke til planer og strev, så der vart brød av dem.
Nils, sa Karen.
Jaha.
Er du snild med mig?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
