- Project Runeberg -  Karen og Nils /
47

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

47

det var rart jeg vilde ha dig, Nils. — Ja, va” no kje det rart, så er no
ingenting rart i denne syndige verden. Det går langt over min for-
stand og langt inni prestens. — På Einum skyldte de på at kjærligheita
er blind, ellers hadde jeg ikke faret slik åt. — Ja, kjærligheita er
blind, du tvile da vel itj på det. Da me rømte den natta såg æg itnå
anna hell dæg. Det var så mørkt au, at me såg ingenting. Et Guds
under var det, at æg fand bygda, da me för skogen vestpå svarte åsene
over Ørkdala og Bak-Børsen.

Det var Gud som førte oss Israels børn gjennem ørkenen. Det
trur jeg så sikkert, som Bibelen er sann og Gud almektig og barm-
hjertig. Æg trur mest æg au, sa Nils. — Du trur, Nils. Trua di gir
jeg ingenting for. Du ejer ikke tru på Gud. Du trur på mig.

Ja dett trur æg mest æg au. Æg fæ kje i enden på denne sanne
tru.

Nei stakkars Nils. Det er nu min store sorg. Ellers lever vi i
glede og lykke. Å, om du kunde bli et annet menneske.

Æg forstår itj no tå di. Trur du Gud er sint på mig for det?

Det tør ikke jeg si noget om. Dommen hører Gud til.

I Kontortiden gikk de til kjøbmann Ulstad som fulgte dem til
madam Noff. Hun så mildt og kyndig på Karen, og leste attesten
fra Kaurin, og Karen fikk uten videre omsvøp plassen. — Du skal
være som en barnepike for mig, jeg kommer ingen steds uten hjelp.
Og tru på mitt parti, på alt du ser og hører her, som var du jeg. Lover
du det?

Ja det lover jeg og det skal jeg holde. Men en ting. Min mann
må få komme inn på kjøkkenet til mig når han har tid og lyst. — Nei,
men er du gift? Og det viste prost Kaurin? Nu fortalte Ulstad som
var med, om parets romantiske historie. Det er ikke romantikk, det er
den skjære realisme. Her står den nygifte rømling, og madamen
får nok se en sterkt sammensatt skogning, sa Ulstad og lo. Madam
Noff lo godt.

Hvor bur de? — Ingensteds ennu. Vi har vært gjester hos bryg-
geformann Eilifsen. Men nu må Nils leie sig et værelse i byen.

Hør her. De kan bu på ditt værelse, pikeværelset. De er jo ekte-
folk. Om kvelden kunde han kanskje hugge og bære inn vår ved. Vil
du la ham spise med dig, kan de godt det. 6 skilling dagen koster det.
De vil visst ikke bu for intet, såvidt jeg forstår på historien.

Jeg kunde falle på kne og takke dokker. Det må være Gud, som
har ført os his. — Det er det ganske bestemt mitt barn. Kan du
komme imorgen? — Ja, presis Kl. 6. Takk skal du ha. Og De, kjære
Ulstad, skal ha takk for De har funnet en så bra kvinne til mig. Jeg
forstår mig litt på folk og hun gjør mig trygg.

De traff kjøpmann Rian på gaten, og Ulstad bar frem mål-
emnet for Nils. Jeg har riktignok plass for en mann, men bare 3
dager om uken. Jeg har dreng i gården. Det er arbeide på bryggen,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0049.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free