Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
56
se på Lisla, se på Lisla, hvor yndig og trygg hun ligger der som om
vi alle var til bare for hennes Skyld. Om en måned fikk Tulla fatt
ien finger. Da smilte hun stolt og så opi taket. Hun var ikke redd
den vesle fingeren, hun kjente at den var hennes. Når Karen
hadde stunder satte hun sig ved madamens seng. Hun kunde ikke
se sig mætt på sitt barn.
Å, takk, kjære Gud og Far i himlen. Det barnet er mitt, og det
er sant. Å, jeg kunde falle ned på jorden og takke Gud, ta Lisla i
mine armer og be ham velsigne henne. Det er mig en ny opgave.
Nils kom ofte forlegen og kluntet borttil kassen og så på Lisla. A,
det litle fine vesen, at du er datter mi, det går over all forstand, æg
ein simpel arbeidsmann. Å mang millioner takk, Gud i himlen, hvis
du hører en simpel arbeider. Du må vårå med Vesla vår no, gjennem
heile livethennes. Æig og mor hennes er berre menneskjer og kan
itj gjørre alt det som trengs. Madamen får undskyld mæg. Det kom
sån over mæg og sant er det au kvart orde.
Han tørket sig med lommeduken og såg sig mett på Lisla, men
fikk aldri sett nok. Men Lisla strevde med fingrene og var døv for all
den dyrkelse man øste over henne. Hun hadde akkurat nog med sitt.
Karen begynte igjen å vaske i Methodistkirken og tok enda vasken
i halve Katedralskolen. Når hun vart lenge borte, forsøkte Lisla,
efter fattig evne, å vise sin unåde. Madam Noff strøk og klappet
henne, løftet hennes hode op og rettet på puten, men det hjalp ikke,
Lisla var ubeskjeden nok til å vise at hun krevde mere. Når så Karen
kom heim og la den lille ved brystet, drakk hun i store slurker, å, så
vidunderlig det var både for mor og barn. Begges lykke var like
inderlig og overgikk all forstand. Ingen vet hvad det er å være
mor før en er mor. Å( takk for alt, kjære barmhjertige Gud som har
hjulpet Nils og mig til denne lykke, tenkte hun.
Tiden den lei og skrei, og Vesla blev et halvt år. Kassen vart en
verden for trang for henne. Madamen hadde det travelt med sine
kunder, og gamle Nilla lå mest. Da hævet Vesla sin mektige røst og
gråt og kavet og kravlet over kassebreddene og slikket og pusset
gulvet. Å, fy, fy, Tulla, er det anstendig for en liten dame det der?
Men Lisla tok ikke imot fornuft. Da måtte madamen fram av lene-
stolen og løfte den vesle opi fanget sitt. Jo, det bar til. Her var
da engang arbeide å finne. Her satt madamen dagen lang og ar-
beidet med hvert blad og hver linje. Det var dum driftsmåte. Her
skulde alt greies med et par raske tak. Papirer knastes, papir, bly-
anter, penner, viskelær, lakk sopte i en to tre på gulvet. Å, at hun
ikke nådde det store blekkhuset. Det kunde vært moro å dekorere
gulv og vegger og få litt skikk på stuen. Men det gikk ikke, enda
madamen næsten ikke hadde hjerte til å nekte henne noe. Vesla var
blitt hennes livs lykke.
Lisla var næsten et halv år, men hadde enda ikke vært til då-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
