Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
61
Alt var ordnet til dåps-selskap. Madam Noff og Karen skrev
kjøpeliste. Madamen vilde betale. Lisla skal ha all den æresfesten
for all den livsens moro hun har skjenket en enslig gammel kone.
Både Karens og Nils’ foreldre kom. Så skulde barnets navn
bestemmes. Nils syntes de skulde ta et bynavn. Hans mor hette
Anne og Karens mor Marit. Nils syntes de var for bondske for et
bysbarn, og om de kom ut på landet, skadde det ikke ei veikje å ha
et fint navn.
Men Nils, da, sa Karen. Veit du hvad et fint navn er? Jeg
veit, du veit det. Det er et ærlig uplettet navn, og vi har det kall
fra Gud å opdra Lisla til et Guds barn og et ærlig og hederlig men-
neske.
Nils sa at Karen talte fornuftigst, som alltid, og at han hadde
talt før han tenkte.
Skulde vi ikke følge feldrenes skikk, Nils, og opkalle våre mødre?
Jo, det bør vi gjøre, sa Nils. Men da kaller vi henne Marit
efter din mor.
Jeg foreslår at vi opkaller begge to og kaller Lisla Anne Marit
eller Marit Anne, som blir til daglig Mari-Anna.
Men skal vi bruke op begge navn nu? Vi bør gjemme et av dem
til siden.
Jaja, me hi no’kj fler på lager endno, sa Nils og lo.
Men Nils da, sa hun. Karen sprang uti kjøkkenet. Hun vilde
gråte over skammen. Hun skulde gitt Nils butikkens fineste hue
for at han ikke hadde sagt dette til henne. Eller hun skulde tatt ut
10 daler på sin bankbok og gitt til fattige, hvis det ikke var sagt i
hennes fars og mors påhør. Dette var forferdelig. Nils var, tross
hennes bønner, så langt fra Gud at hun øinet ingen fremgang mot
målet. Karens far og mor var forstemte, men så satte Pål Nordland
sine store sterke øine på Nils og reciterte det gamle vers høit og
myndig:
Synden gjør mennesket blind og lam.
Bringer Guds vrede og verdens skam.
til sist den evige pine
og så hårdt på Nils, som syntes hus og gater og hele Trondhjem
rystet under ham og vilde opsluke ham.
Nei, desse læsaran! Man veit ikkje av før der slepp ut av mun-
nen et ord, som straks får dem til å sleppe en syndar neri helvete,
tenkte Nils.
Lisla fikk navnet Marit Anne, men til daglig blev det bare
Mari-Anne. Da Lisla begynte å snakke, kalte hun sig Majanne.
Det var et hyggelig dåpsselskap. Domprosten kom fra kirken
i fullt ornat, som prestene brukte det dengang, ønsket foreldrene
Guds rike velsignelse, drakk et glass vin og sa vennlig farvel til alle,
klappet den lille, og hun så hans kvite hårlugg. Det skulde ha vært
morro å få fatt i den!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
