- Project Runeberg -  Karen og Nils /
65

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

65

Ånei, du har en sterk skalle. Det er ingen fare for det. Nu
må du være en flink og flittig gutt.

Neste kveld bekynte skolen. Madam Noff satte sig i sofaen og
holdt hodet inn til veggen for å få sig en morsom kveldtime.

Nu leser jeg først en fortelling Bjørnsons «Faderen». Når jeg
har lest den to ganger, forteller du den efter minne. Hør nu godt
efter og vær snill gut, min kjære Litl-Nils.

Æg ska prøv.

Karen leste det to ganger, og Nils fortalte den greit på sitt
sterke målføre. Så leste hun av kirkehistorien. Jeg venter ikke du
skal Kunne dette ennu. Du får dette i lekse til neste skoledag. Gjem
boken og søl den ikke til. Jeg har lånt den på biblioteket. Så var
det skrivning. Nils gjorde pene sterke bokstaver, for han måtte
notere navn og varer på bryggen. Men rettskrivning hadde han ikke
fjerneste greie på. -

Vi får ta fatt på ortografien eller rettskrivningen. — Er disse
vesener det samme? — Ja. — Så tæ æg rettskrivning. Ortografien
forsår æg ikj. — Skøiergutt. Hun gav ham en dask over veikryg-

gen. Vi skal ikke ha noen komedie her på skolen. Forstår du alvor?
Hun begynte med subjekt og predikat og efterpå objekt og fikk med
lette eksempler pugget det inn i hodet på ham. — Så en time rek-
ning, mine gode Nils. Vi begynner med å legge ihop. De strevet med
addisjon, subtrasjon og divisjon. Det var for Nils verre enn en vill-
mark, men han hadde lett for rekning i hode. De drev på næsten hver
kveld. Hun og han leste skiftevis fortellinger, bibelstykker, reiseskil-
dringer. Han leste ganske fort og la all sin vilje og evne i videnskapen.
Nu og da gav han et skøiersvar og fikk hold i siden eller veikryggen
slått av. Men alt grodde fort ihop igjen.

Engang Karen gav ham et spøkende slag over ryggen, så Lisla
så det. Hun satte i et livsens skrik og sprang inn til Besta Nofif.
Hun skalv og gråt, så hun nesten ikke fikk ånden igjen. Hver kveld
siden tittet hun stilt og listig gjennem dørsprekken for å se, om
mor slog far.

Det var riktig trøysamt å høre på undervisningen din, Karen.
Du kunde blitt en dyktig lærerinne. Men du er født til hustru og
mor og husmor. Men driv på mannen din derinne. Det har han godt
av. Jeg synes også at han begriper lett og fort.

Ja, Nils er ingen dumrian. Men hans evner har ligget øde.

En kveld efter skoletid sa Karen til Nils: Du er sent utviklet,
det er først nu du begynner å vanke undrende i bøkenes og kunn-
skapenes verden.

Ja, du har pugga i mæg mye, og enda kan æg vest itj alt.

Jaja, det er vel sant som Salomos ordsprok og Syraks visdom
sier at den kone, som hater sin mann, skal spare sitt ris, for ellers
kunde hun få ris igjen. Men den kone, som elsker sin mann, skal
tukte ham tidlig og seint.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0067.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free