- Project Runeberg -  Karen og Nils /
68

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

68

Jeg har ikke sett’n jeg mor.

Nei, vi ser’n ikke, men han er her visst nu.

Engel få se dig. Majanne sprang rundt og lette blindbuk efter
engelen. Kan engelen leke, mor? Hvordan klær har han.

Den har hvite klær og røde og grønne vinger. Når vi er snille
alle, slår de med vingene så vi kjenner vingeslagene i stuen vår.

Majanne stod tankefull. Er jeg snill nu? Kjenn vi vingeslag
av engelen nu?

Ja nu kjenner vi det, sa Karen og skjalv i stemmen.

Jeg kjenner jeg og. Det er så godt.

Majanne, jeg kjenner også vingeslag av engelen deres, sa madam
Nof? og gråt.

Dagen efter sa Lilsla til madam Noff: Besta fål ikke ha kjøster
i sengen sin. Jeg vil ha kjøster i sengen.

Mamme har søster i sengen sin om natten, Lilsla.

Nei ikke mor heller. Jeg vil ha kjøster og kasse min i sengen
min.

Men da reiser engelen fra oss og forteller det til Gud, hvis du
ikke er snill med besta.

Lilslas hender falt ende ned og hennes barnefjes mørknet. Hun
stod i tanker litt. Så sa hun: Besta og Mol skal ha kjøster i sengen
sin.

Du er snill nu, sa madam Noff. Du ser, når du sover, ruller du
dig rundt i sengen så du kunde kvæle søster.

Gav du ikke englene mat, Mol, spurte Majanna.

Nei de spiser ikke vår mat. De får niste med sig fra Gud.

Niste, Ka e niste?

De har det i ét skrin.

Hvol er de krina? Lilsla sprang i alle kroker i rummene og lette
efter englenes nisteskrin.

Det faller over mig et tungt ord, mor, sa Karen. Den som ikke
tar imot Guds rike som et lite barn skal aldri komme derinn. Hvor-
dan skal det gå oss store fornuftige mennesker?

Da er jeg nærmere Guds rike enn min kjære Karen. Da du
kom het tenkte jeg ikke på slikt, som lå i det blå. Du har været min
misjonær. Nu skal jeg si dig, at for Gud blir vi meir og meir små,
og i vår siste time kommer våre engler, og da er vi akkurat som
Lilsla er nu.

Å, så glad De gjør mig. Dette har jeg bedd Gud om fra første
dag jeg kom i dette hus. Så glad har jeg været bare 4 ganger før.
Det var første gang jeg satt i fanget hos Nils, de første ganger jeg
la mine småveikjer til mitt bryst, og da far igjen satt glad her
i stuen ifjor. Men når du har så sikre ord, trur du fastere og mere
barnslig enn jeg. Jeg vil være med Gud alltid, men det kan være
heile dagen jeg ikke har tid til å tenke på ham. Men så kommer
det igjen om eftan med Fadervår, og det jeg har på hjertet. Gud

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0070.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free