Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
40
roligste dager her. På Nordland blir et slit fra morgen til kveld.
Det er ikke anderledes på en stor gård på bygden. Men lell. Jeg
gler mig til å komme til Nordland igjen. Der får jeg og veikjene
mine være på Nordlandssæteren om sommeren, smelte likesom sam-
men med fjellet og bjøllene, og heime bli glad i alle ting, kyr og
sauer og alt levendes blir som noe av ein sjøl, og så få sjå far og
mor glad i oss igjen og å lære søstrene mine et og annet. Og at
mor her bli med oss. Ha vi ikke fått henne med, ha det vorte ein
sår og djup sakna.
Jeg har ikke anna å si i denne rådslagning, sa madam Noff, enn
at jeg er glad over at dere tar det på denne måte. Man skal fare
fint med sine gamle foreldre. Det venter og fortjener de. De veit
hvad jeg engang sa, at dere ikke skulde fortelle noen. Jeg trenger
ikke å si det en gang til til dokker. Men jeg skal si det til deres
far, når alt skal ordnes og bestemmes. Men om sommeren vil jeg
bu lenge i min gamle kjære Noffgård. Jeg må se igjen Trondhjems-
fjorden og Frosta og Leksviken og Strindalandet og Steinberget.
Helst når solen går ned en sommerkveld. Men når jeg har sett mig
mett på mine synlige minner, kommer jeg til dokker og mine kjære,
småveikjer. Din far får ikke tru at jeg trenger mig på dere som en
bør, til og med en tung bør, når jeg er fra byen og kalles madam.
Jeg skulde nok lære far at du ikke er noen bør; da Nils og jeg
kom til dig var vi heimlause, rådlause. Du stelte straks med oss
som barna dine.
Barna Kom inn. Lisla med sine dukker og leiker som hun skulde
vise besfar. å
Neste dag hadde Nils fått orlov hos chefene og var heime. Efter
fyri-dugurd satte Karen stoler rundt bordet og bad alle ta plass,
faren og Nils i høgsetet, madam Noff på en langside og Karen midt
imot.
Værfar ønske svar tå oss så snart som mulig, sa Nils. Nu hi
me grunda ut nåkkå, Karen og madam Noff og æg.
No gjer du meg glad, Nils. Det var berre det æg reist etter.
Plankelasset hi tenestgutten kjørt likså godt som æg.
Ja, det er det da, sa Nils, me er viljug til å flytt heim ått dokk
og ta garn. Men det er prisen da — om me hi nok te å klare det.
Nå større gjeld tørs me itj legg på oss.
Æg vil itj ha dokk heim for å plynder dokk. Æg hi den sak
klar og grei. 150 mæling dyrka jord, utslått, sæter og stor beite-
mark omkring den, nåkkå over 4000 mæling tømmerskog, som itj
kan seias vårrå skamhøgd, mykje lauvskog og ved nerimot elven,
bra hus både ute og inne, som de nok kjenn te, 2 hesta, 14 kjyr, over
tretti sau, gårdens redskap, så god som de er å få, men de er itj god
nok, for dette forlanger æg 2000 dala og kår, den enden i bygnan
som er kårstu, 2 kufødsle, 6 saue, så mor hi å spinn tå, en fjerdedels
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
