Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
87
æg ha verre ung og i din sta, så ha æg gjort akkurat det såmmå.
Det var itj sintheit lenger over at du rømt teskogs med en husmanns-
søn. Æg va itj sint på dæg, æg va blid på dæg. Men æg angra over
at æg med ugudelig sinne ha jaga dæg heimafrå. Du gjort rett du.
For skrifta si tydelig at kånnå ska forlate sin far og mor og bli fast
hos sin æktefelle. Æg sørgde over og angra synda mi mot Gud og
dæg. Æg va fortvila over at me alder mer skol sjå kverander. Kol-
les skold det gå dokk mørke kalde natta? Og sea, kor skold de gjør-
rå tå tokk? Og om det gikk så tåli, så kjent æg både dæg og mæg,
kor vanskelig æg har for å søke op dæg, og at du ha lik vondt for
å kommå heimatt og be o mhus for dine. Å den natta, den natta og
dagen etter, æg tøkt hjarte vilde spræng ut u bringa — te æg fekk
hør at de ha fått heim og arbe.
Ja, æg visst nok korvondt d okk ha det, sa Karen. Æg va spent
på å sjå ko les Gud vilde hjølj oss, men æg va viss på han vilde
hjølp oss. Æg sørgde itj over oss, men over dokk. Æg så mor
ligg tesengs med søstrene mine ved sengen, alle gråtende, og æg såg
dæg i tørr fortvilels gang ut og inn og knepp hændan uten å finn vei
hell råd. Å som æg sørgde over dokk. Men snu — det var umuleg.
Jaja, det æ over no. Mor di gråt dag og natt og bad den all-
mektige og barmhjertige bårrå dæg på sine arme heimatt til oss.
Og no hi’n berre dæg heimatt. No hi æ berre å bed dæg og Nils
om forlatels.
Om kvelden inni kårstuen mens de unge og madamen og bar-
nene spiste kveldsværden hos gamlefolket, kom de atter inn på
rømningsnatten, som ikke nu lenger hadde mørk farge i sig. Nils
gjentok for 100de gang, at det var general Karen som hadde funnet
vei heilte tiden, inntil de nu var heime.
For Karen er en snøplog, hun, sa Nils.
Det var godt sagt av dæg, — Karen er en snøplog, sa Nordland
og lo godt. Alle Io. Madamen 10 så hun rystet.
Karen er en snøplog, gjentok hun med lattertårer i øinene. Det
er lenge siden jeg hørte en så treffende karakteristikk om et men-
neske. Kjør bare videre, min kjære Karen.
De får kalle mig hvad de vil. Jeg kan ikke gjøre mig anderledes
enn Gud har skapt mig. — Ja, kjøre, — no kjøre me godt ihop alle-
sammen.
En dag kom Hafton Bakken til Nordland. Han vilde kjøpe en
kvige og ale op til ku. For de hadde slaktet gamlekuen hausten forut.
Haftor hadde voksen sønn og datter, hest, 4 kyr og 12 sauer, satt
godt i det. Mat i buret for 1 år, om der kom et uår. I ungdommen
hadde han kommet til Skogn fra fjellbygden som skreppekar, hadde
gått i hus og hytte over Skogn, Børsen og Ørkedalen, men så reiste
han med skreppen til Nordland og skrapte ihop mange penge. Han
reiste i egen båt. Nordlendingene hadde moro av Hafdor, fordi han
ikke kunde lære å seile. I beste medvinn satt han og rodde. Men
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
