- Project Runeberg -  Karen og Nils /
93

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

93

Dette var en historie som greip mig djupt, sa madamen fra sitt
værelse.

Ja mig au, sa Nils, reint forunderlig. Nu ser jeg jeg trenger
renselse.

Karen forfulgte sin seier, inntil begge med glæde sluttet sig op-
riktig til hennes krets, vart glade i Guds ord. De vart begge ekte
lesare.

Lesare, sa Karen. Folk kalle alle som tar det alvorlig med sin
tru og frelse, for lesara. Jeg er lesar, men jeg er da på jorden, ar-
beider og tér mig som bra folk, som protesterer mot å bli lesara.
Det er Gud de for enhver pris vil undgå å ha noe med. For det er
skam, måtru. Efter døden kan de gjerne få komme til ham, men
så lenge de lever, er Gud den verste skam de veit. Det er en skam
av en kristen å skamme sig av Kristus. Det sømmer sig ikke men-
nesket å være en feig hund. Man skal hverken braute eller skamme
sig, men være den man er, stå ved sin ovebevisning.

Da de kom inn til madamen og Lisla, gikk hun alvorlig bort til
sin far og vilde i fanget hans. Men da moren tok efter henne, grein
hun og vridde sig undav.

Du får ta Karen på fanget og klappe henne og forsøke å sette
henne hos dere begge, sa madam Noff. De fulgte rådet, og da gikk
det såvidt, men hun så meget alvorlig på mor.

Disse små englene har fin og hellig sans, sa madamen. De tenker
ikke, men de har det hellige boende i ånd og legeme.

Karen var forstemt. Hun hadde mistet sitt barns tillit ved en
tankelausheit?

Den kveld hadde nemlig Karen igjen gitt Nils en spøkefull dask
i veikryggen, og små-a hadde sett det og græt.

Det var nyss før slåttonna. Nye ljåer var kjøpt og slipt. Høi-
vogna, river og ljå-årver var gjort og reparert, alt var rede. Men
graset voks i drivande vær, og det var 1 uke til sedvanlig slåttetid.

8 dages dagen før den fastsatte slåttetid kom Pål Nordland i slikt
fruktbart lune, som bare Karen kjente. Han kom inn til Karen og
Nils og satte sig smilende. Han fanget Lisla og Karen og satte dem
på hver sitt kne. Han kremtet sitt sterke kremt, som betydde solvær
eller ruskvær inni stuen. Men datteren så solen i hans øine. Så
talte Pål Nordland: Æg ha tenkt at du Karen som var datter og
jordtaus på Nordland, engang skulde herfra gården til kirken som
brur med sølvkrone på. Men det vart ikke så. Men no vil æg og
mor di hold brøllopet dokkes ein av dagene før ånna, så snart me
kan få det ferdig. Mor di hi sendt bu etter Agnes og Kari opi Hauja.
Agnes skal lage brøllopsøl og Kari skal bake lemse og vørtekake.
Ingbrigt (tjenestgutten) kjøre på timen på Ørkdalsøra ette forskjel-
lig, kaffe, sukker, sjokolade og krydderi og anna, som Marit greie
med. Og så må æg be te brøllop.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0095.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free