- Project Runeberg -  Kinesere og andre folk : sett fra en misjonærs synspunkt /
124

(1935) [MARC] Author: Volrath Vogt - Tema: China
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Våre minste brødre

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

124
det har sig med henne. Hum kom fra en landsby
langt borte i Ningsiang-distriktet. Ingen hadde
anelse om hvem som eide henne. Da folk våknet om
morgenen, hørte de barneskrik ute på en bro som
førte over elven. Og da de skulde se efter, fant de
denne kurven med et barn i, men ingen foreldre var
å se. Folk var nokså rådløse i den lille landsby. Hvad
i all verden skulde de gjøre med denne ungen som
skrek verre og verre jo lenger den stod der. Det var
klart at hun blev mere og mere suiten. Ingen av
landsbyens folk syntes at de kunde ta barnet inn til
sig. De har jo som regel mere enn nok med å skaffe
mat til sine egne. Derimot fantes der jo en og annen
av landsbyens mødre som kunde gi henne bryst På
sine bitte små føtter trippet de ut på broen en for
en og gav henne såpass meget at den verste hunger
blev stillet. Men selve saken var jo like vanskelig
for det. Hvor skulde dette barn finne sitt hjem?
Til slutt fant die kristne i byen ut at det ikke var
annen råd enn å sende barnet avsted til barnehjem
met på Taohwalun. Og denne kulien var altså be
trodd det viktige hverv å stryke avsted med henne.
Og avsted drog de — bakke op og bakke ned — i
stekende, brennende sol — 3 lange, drøie dagsmar
sjer. Han hadde rigget til en veldig stråhatt over
barnet, for at ikke solen skulde være altfor slem med
henne. Allikevel hadde det nok været nogen glohete
dager for dém begge to.
«Men har hun fått noget mat underveis, da?»
spurte jeg. «Jo da,» svarte kulien, «det var ingen
vanskelighet med det.» Hver gang de tok sig en liten
hvil, hadde han ropt ut med skingrende stemme, så
det kunde høres i hele landsbyen at her var en liten
nyfødt jentunge som var sveget av sine foreldre, og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:50:21 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kinesere/0126.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free