- Project Runeberg -  Kirken og den Psykiske Forskning /
38

(1922) Author: Haraldur Níelsson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

38

Jeg forklarede ham, at jeg var helt sikker i min Sag;
jeg huskede saa godt, hvor herlig Udsigten havde været.
Men han paastod, at jeg maatte huske fejl. Og nu kom
det til en heftig Ordstrid mellem os. Endelig syntes jeg,
at det fornuftigste for mig var at tie stille. Vi red tavse
Side om Side for en Stund. Men i mit stille Sind lagde
jeg Planer op om, hvorledes jeg skulde hente Dr. Helgi
Pjeturss, naar vi kom til Reykjavik, og lade ham
aflægge Vidnesbyrd om, at jeg talte sandt. Og naturligvis
gjorde jeg det, saa snart vi var hjemme i Reykjavik.
Dr. Pjeturss huskede lige saa godt som jeg, at vi havde
set øst over Bjergkæden, og at det havde været et
herligt Syn. — Nu maatte min Ven tie stille.

Men i mange Aar undrede jeg mig over, hvorledes
det kunde være, at han ikke havde kunnet se over til
den anden Side.

Nogle Aar senere bad to Udlændinge mig om at gaa
med dem op paa Esjaen. Vi kom lidt sent af Sted og
besluttede os til at bestige Bjerget fra det samme Sted, som
min Ven Theologen havde gjort det sammen med
Departementschefen; der kunde man ride et Stykke af
Vejen, og Opgangen var ikke saa stejl som paa det Sted,
hvor Geologen og jeg var steget op paa Esjaens højeste
Kam. Men da vi var naaet helt op, og jeg begyndte at
glæde mig til den herlige Udsigt, opdagede jeg til min
store Forbavselse, at derfra kan man ikke se øst over
Bjergkæden. Esjaen er ikke saa høj lige paa det Sted,
hvor man kommer op, ikke saa høj som paa det andet
Sted. Og nu forstod jeg min Ven og indsaa, at han havde
ikke husket fejl. Men alligevel havde han Uret. Fra Esjaen
kan man se øst over Bjergkæden. Det véd nu alle i
Island, der har ulejliget sig op til dens højeste Kam. Men
de er rigtig nok meget faa. Folk er saa dovne; de gider
ikke bestige det stejle Bjerg.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:51:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kirkeopsyk/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free