- Project Runeberg -  Kong Karls Testamente. Historisk Roman /
139

(1879) Author: Carl Georg Starbäck
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

139

som er Jndbegrebet af alle dets mest brændende Ønsker,
alle dets Fordringer til Livet, — det kan det ikke.

Kongen saae sin Datters Sorg, og det forøgede
hans egen, men nu kunde han Intet gjøre for hende.
Selv om han vilde tage sine Ord tilbage, nu da
han ved roligere Overveielse fandt, at Hr. Jvar Axelsson
var en Ridder, der paa Grund af sin Rigdom, Magt og
hoje Byrd, vel kunde være berettiget til at vinde en
Prindsesses Haand, var det dog ikke sagt, at denne
vilde forny sit Tilbud til en fattig, landsforvist Konge.
Hans Hjerte var nærved at briste, naar han saae, hvor-
ledes Datteren bekæmpede sin Smerte for at synes glad
i hans Nærværelse

Undertiden naar han saae en hemmelig Taare falde
ned paa hendes Sytøj, lagde han sin Haand paa hendes
Hoved og sagde:

— Sorgen, Barn, har ogsaa sin Nytte, og efter
Regn plejer Gud ofte at lade komme Solskin.

Da saae Jomfru Magdalena op med sine store,
smukke Oer og smilede saa varmt og kjærligt, at Kongen
maatte vende sig bort og selv havde Vanskelighed med at
tilbageholde et Suk, der ligesom med Magt trængte sig
frem fra hans Bryst.

Tiden gik, og med hver Dag blev Jomfru Magda-
lena blegere og blegere.

En Dag holdt hun sig inde oppe paa sit Værelse,
og Kongen gik da selv op for at se og høre, hvorledes
hun befandt sig. Hun var saa hvid som en Lillie, men hun
smilede dog til sin Fader, og idet hun rakte ham sin
Haand, trak hun ham ned til sig i Vindusfordybningen,
hvor hun sad og saae ud over Fjorden« som funklede i
Morgensolens Guld-

Derude herskede idel Fred og Glæde Hver lille
Bølge, hver lille Blomst ved Strandbredden smilede saa
kjærlig, naar Solen kyssede den, og Fuglene i Træer-vee
Grene sang om Guds Magt og Herlighed.

Men derinde, hvor den smukke Kongedatter sad,
var der mørkt og koldt, og da hun smilede til sin

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:10:09 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kongkarl/0149.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free