- Project Runeberg -  Kong Karls Testamente. Historisk Roman /
251

(1879) Author: Carl Georg Starbäck
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

251

Det var tydeligt, at der i denne Ytring laa en
Erkjendelse as Rigsforstanderens Magtloshed overfor
Nils, og denne, som fuldkommen indsaae dette, men ikke
for Tiden vilde drive Sagen videre, tog Hr. Eriks
fremstrakte ·Haand, og der blev da ikke talt mere om
denne Sag-

Nils forlod ogsaa strax derefter Bispegaarden og
begav sig til Slottet. Men hans Hoved var saa opfyldt
afTanker, at han ikke kunde overgive sig til Hvilen« men
befalede, at hans Hest skulde føres frem.

Da han red ud gjennem Slvtsportem mødte han en
Svend, som kom anscettende til Slottet i fuldt Firspring
Det var Erik, og Nils spurgte ham, hvad det hastige
Ridt gjaldt.

— Guds Død, Hr. Nils» svarede Svenden. Bøn-
derne ere i Færd med at myrde en Mand i Nærheden
af St. Jorgens Kapel.

—- Myrde en Mand.... hvad mener J, Erik. . ..
hvilken Mand?

——— Det kunde jeg ikke se, men jeg hørte Hollinger«
som var midt i Hoben, raabe, at de skulde fore Fangen
til Eder. Det var dog at tale til dove Øren, thi hun-
drede drukne Stemmer raabte: Hug ham sander og
sammen, den usle Forræderl Det skete netop, da jeg red
forbi, og saa ilede jeg hertil for at træffe Eder. .

— Godt, saa folg mig, Erik! sagde Nils.

De red da over Vrer og gjennem den Gade,
som førte forbi Bispegaarden, hvis Vinduer endnu vare
oplyste, og hvor man kunde se hoje Ridderskikkelser gaa
frem og tilbage i den store Sal-

Da de kom til de sidste Huse i Byen, begyndte en
forvirret Larm at naa deres Øren, og efterhaanden tog
denne til og gik over til et græsseligt Straal. Fra et
bakket Sted paa Vejen kunde de to Ryttere snart over-
skue hele den uhyggelige Scene, hvorfra dette Skrig udgik.

Midten dannedes as en mørk Klynge, som belystes
af et Par rygende Fakler. Det var en stor Boldt« der
langsomt rullede fremad, og fra hvilken Arme og Hænder,
knyttede til Slag, strakte sig til alle Sider, medens alle

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:10:09 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kongkarl/0261.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free