- Project Runeberg -  Kong Karls Testamente. Historisk Roman /
271

(1879) Author: Carl Georg Starbäck
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

271

som hun undgik at besvare ved at tiltale Fru Brita»
angik Noget, som var passeret ved Bryllnppet i Nyko-
ping. Man havde ogsaa leget Panteleg der, og Pante-
dommeren havde engang bestemt et Kys af skjøn Inge-
borg som Løn sor Pantets Losning« men Jngeborg
havde gjort Jttdlosuingen af Pantet saa vanskelig, Noget
som hun efter Legens Love kunde, at den blev en Umu-
lighed, og at det saaledes ogsaa blev umuligt at opnaa
at saae Khsset as hende. Hr. Sten vilde nu vide, om
Jugeborg vidste, at det var hans Pant, der skulde løse-3,
da hun fastsatte den umulige Betingelse for Pantets
Løsning

Tre Gange gjentog han sit Spørgsmaal, men hver
Gang blev Jugeborg enten tiltalt, eller ogsaa talte hun
selv til en af de Andre ved Bordet; men hun gjorde det
saa naturligt, at ingen Anden end den sorelfkede Rid-
der lagde Mærke til, at hun undgik at besvare hans
Spørgsmaal.

Hr.Stens Forstemthed vedvarede endnu, efterat man
havde rejst sig sra Bordet. men Ingeborg lod, som om
hun ikke bemærkede det, og Sten syntes at have tabt al
Lyst til at tale med hende, skjøndt hans Blik saa godt
som uafbrudt dvælede ved hende, saasnart han troede sig
ubemærket. Og saaledes gik det en Tid.

Men hvad enten nu Jugeborg vilde gjøre fin Fejl
god igjen, eller hun syntes, at Ridderens Tilbageholden-
hed gik vel vidt, nok er det, hun kaldte ham hen til sig.
og Sten kunde ikke modstaa det skjælmske Blik fra hendes
smukke Øjne» og hendes Læbers venlige Smil. Han
fulgte strax hendes Opfordring, og hans henrykte Blik
viste tilstrækkelig, hvor fuldkommen Jomfru Jugeborgs
Herredømme var over ham.

— I vil altsaa svare mig. Jomfru Jugeborg?
spurgte han i en bedende Tone.

Men Jugeborg smilede skjælmsk og sagde:

»—— Hvorfor tale om den Sne, som faldt ifjor. stolt
Ridder?

— Fordi jeg vil vove det Umulige for at vinde. . .

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:10:09 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kongkarl/0281.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free