- Project Runeberg -  Længselens baat /
179

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1SRÉVET 179

raten min.–––-Nu snudde du dig igjen. Du sover

saa urolig inat?

–––––Men det var ikke gutten jeg læste til dig

om igaar kveld! — Du maa ikke tro det. — Hvad var
det vel han saa i glørne borte i peisen? •— Guld?
Berømmelse? Vellevnet sammen med en yppig
kvinder? — Aanei! For ham høinet der sig andre
syner. Den gutten saa sine egne muligheter. Ja,
det var det han saa. — Guds alvorstanker med ham.

–––-Og naar det heter at han efter utrolige kampe

virkelig naadde slottet og fik prinsessen, saa er det
folkefantasiens poetiske maate at uttrykke den etiske
sanclhet paa. Det betyr bare at han vandt sin egen
sjæl, sig selv. Og mere kan ikke vindes av et men-
neske ! — — Slike mennesker faar nok den magre
la være i fred; for dem kommer Guds kjære smaa-
engler og henter!

— — — Vandt han guld, den guttenl? Og ære?
Og vellevnet? — Nei. Han kjæmpet sin vei alene.
Han møtte rovdyr og troll. Ikke mennesker. — Rov-
dyrene var han god mot. Trollene listet han sig fra.
Men saa var han fremme! Ikke ett menneske fulgte
ham paa hans farlige færd. Ikke én saa ham. Ingen
som flaget; ingen som holdt taler! Nei, hvorledes
kunde vel hopen det? — Den laa langt, langt tilbake,
og var saare vel fornøid. Og hvorfor skulde ikke
menneskene være det? De hadde jo sine akrer og
sit kjøbmandskap, sine hustruer og medhustruer, sit
stort kvæg og smaat kvæg, sine "Fords" og sine
"movies"! — — Og dog manglet han ikke selskap,
den gutten! —

— — —• Men nu gaar jeg og lægger mig. For
jeg er frygtelig fuld. Og nu er det saa sent. —• Nu
sover du roligere. Kom mig ikke nær imorgen, hvis
du virkelig er min kamerat. — Jeg vet jeg faar hode-
pine, og da liker jeg at krangie og bite.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free