- Project Runeberg -  Livets Tre. Roman /
175

(1938) [MARC] [MARC] Author: Lilly Heber
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

175

Måtte det en ulykke til ? Må en Eva, eller en Stein
dø, eller flykte bort, om*og om igjen?

Skulde det alltid vedbli å .være slik, kunde man

-ta «W

ikke få rystet dem våkne? ^Mens det enda var tid?

Estrid så også i et glimt vår tids ungdom, slik
den står i dobbelt kampstilling, utad for å verge sig
mot de ustanselige overgrepene fra fortiden,
foreldrene, det uhyre, uavladelige presset fra gamle,
forbenete vedtekter, innad for å rede op i sine egne
problemer, skape det kommende.

Alt for mange av deres krefter blev slukt av
dragkampen med det gamle, de fikk ikke klaret op
livet for sig selv, det var derfor allting stod slik i
stampe — Estrid hadde aldri sett det så klart som
hun så det i dette øieblikk!

«Nei, jeg skjønner ingen ting,» gjentok Margrete
og reiste sig for å gå — tilbake til kaoset der hjemme.

Det var noe så trøstesløst og ulykkelig over henne,
at Estrid gjorde et siste forsøk.

«Har du aldri tenkt på, Margrete, at vi foreldre
kan takke oss selv for alle våre sorger? Det er
hverken ungdommen eller tidsånden som har skylden.
Det er vi selv. Det er vi som skaper konfliktene,
gjennem hårdhet, dømmesyke og mangel på
forståelse, og så gråter vi og synes synd på oss selv når
ungdommen vender oss ryggen! Når skal vi begynne
å forstå, kan du si mig det? Det er bare et fåtall
som begynner å opdra barna sine med virkelig
forståelse — resten av vår tids foreldre ødelegger
dem nidkjært den dag i dag, efter gode, gamle,
prøvede metoder!»

Margrete hadde satt sig igjen og hørte på Estrid,
forundret, dette var nytt for henne, fra den siden
hadde hun tydeligvis ikke sett problemene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:37:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/livetstre/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free