Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
147
Enstemmig blev det vedtatt at hustruen skulde råde over
det hun tjente ved eget arbeide, et forslag som Jo også høire
hadde gått inn for. Flertall fikk også et forslag fra Berner om
adgang til å slutte ektepakt også efter ekteskapets inngåelse;
kongelig konfirmasjon skulde ikke lenger være nødvendig.
Stor prinsipiell interesse har Odelstingets diskusjon om
hustruens lydighetsplikt. Som $ 9 hadde komitémajoriteten
foreslått: «Hustruens myndighet berettiger henne ikke til uten
mannens samtykke å inngå forpliktelser som kommer 1 strid
med hennes stilling som husmor, ei heller til å nekte å under-
kaste sig mannens bestemmelse i henseende til deres av ekte-
skapet flytende fellesanliggender.»
Ullmann, Konow (H.), Wexelsen, Castberg, Qvam og flere
fremhevet at denne paragraf bandt hustruen 1 den grad at er-
klæringen om at hun var myndig, blev betydningsløs. Hvorfor
kunde ikke like godt mannen være avhengig av hustruens sam-
tykke til sine disposisjoner? Han burde heller ikke ha lov til å
foreta noe som stod i strid med hans stilling som husfar. Hvor-
for skulde mannen alltid få sin vilje. Det var en ganske utids-
messig bestemmelse, for 1 folks øine var mann og hustru like.
På den annen side fremholdt Emil Stang, Knudsen, Bech og
flere av høire at én måtte ha den avgjørende stemme 1 alle
felles anliggender, og det måtte være mannen; ellers innførte
man noe nytt 1 ekteskapet. I $ 6 hadde man nok sagt at kvin-
nen var myndig, men det måtte ikke forstås derhen at det for
øvrig var gjort noen forandring 1 forholdet mellem ektefellene
innbyrdes. Det var lovgivningens plikt ikke å fordunkle ekte-
skapets idé. Hvis man vilde bevare det kristelige ekteskap,
måtte man holde på paragrafen. Både Ullmann og Wexelsen
protesterte mot den opfatning at hustruens underdanighet
skulde være noe særskilt kristelig. Det var, sa Ullmann, «den
bestående ordning på den tid, kristendommen kom til verden;
altså egentlig talt noe hedensk, noe almindelig menneskelig.»
— — — «Jeg trodde,» sa han videre, «vi var ferdige med f. eks.
sådanne uttalelser som den av hr. Hertzberg (h), at 1 ekte-
skapet er mannen den naturlige representant for ektefellene
og ekteskapet. Den naturlige representant! Nei, den kunstige
representant, det er det som er saken. For det er soleklart at
i ekteskapet skal både mann og hustru 1 like høi grad være
representanter, og det eneste solide og fornuftige er at de står
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
