Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roald Amundsen: Ferden - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FERDEN 45
det fryktelige åk endelig var løftet av mine skuldre
— den hånlige forakt jeg så mange ganger hadde
måttet føle de par siste år under den stadige mot*
gang — og fjernet for alltid. Falt vi enn rett ned hvor
vi var, alvorsstemplet kunde ikke mere viskes ut.
Det går hurtig op langs nordvestkysten av Spits*
bergen, hvor havet under oss er helt isfritt. Der
har vi Magdalena Bay, der South Gate med Moss*
øen, så kommer Danskeøen. Jeg kjente dem alle
fra min tur her med «Gjøa» i 1901.
Efter en times flukt er vi tvers av Amsterdams
øen. Men her møter oss en übehagelig fetter —
tåke så tykk som grøt. Først kommer den i klatte*
vis fykende ned mot oss fra nordost — rå og kold.
Så tykkere — tykkere. Føreren har imidlertid gitt
høideror, og vi farer hen over det ulne teppe. Den
annen maskin følger i noget lavere høide. Her ser
jeg så det pussigste optiske spill jeg ennu har sett
og uten sammenligning det skjønneste: Der borte
i tåken ser jeg et fullstendig speilbillede av vår egen
maskin omgitt av en rund hale i alle spektrets farver.
Synet var så vidunderlig vakkert og eiendommelig.
Vi peilet Amsterdamøens topp og stod nord i
Tåkeheimen. Sant å si overrasket denne tåke mig
adskillig. Vi hadde ikke ventet den så tidlig og
heller ikke i sådan utstrekning. Denne var såvisst
ikke lokal. Et felt av kolossal utstrekning lå foran
oss. I to fulle timer fløi vi hen over det, en strek*
ning av gode 200 kilometer. Av og til passerte vi
over et ganske lite hull i den, men aldri stort nok
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
