Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roald Amundsen: Ferden - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
74 GJENNEM LUFTEN TIL 88 ° NORD
glede og stolthet jeg tænker tilbake på de dager —
glede over å ha arbeidet sammen med sådanne
menn, stolthet over hvad der blev utrettet. La mig
tilstå åpent og ærlig, at jeg mangen gang betraktet
situasjonen som helt håpløs og umulig. Ismur på iss
mur hevet sig op og de måtte skaffes av veien. Bunn*
løse svelg, som de syntes, gapte en i møte og truet
med å lukke veien. De måtte fylles. Kjekke, kjekke
gutter, som aldri klaget, men med latter og sang an*
grep det mest håpløse.
Klokken 1 eftermiddag gikk vi ombord for å spise
vår suppe. Isen var da helt rolig. Sfinxen lå på sin
plass. Å, som den pemikansuppen smakte! 5 timers
hårdt arbeide på en kopp chokoladevann og tre små
havrekjeks gir jo også god appetitt. Ved Utiden om
eftermiddagen gikk Dietrichson ombord igjen ett
øieblikk for å hente noget, og da han kom tilbake,
bemerket han, at han syntes at gamleisen var kom*
met båten betydelig nærmere. Nu hadde han imid*
lertid de par siste dager lidt av en lei sneblindhet,
så vi slog oss til ro med at det var forandringen til
det bedre i denne sykdom, som hadde bevirket at
han bedømte avstanden feilaktig. Det var selvfølge*
lig en feil. Vi skulde jo straks gått derhen og sett
efter. Men man skal huske på at hvert øieblikk var
kostbart og at vi grulig nødig stoppet arbeidet.
Klokken 7 aften gikk vi igjen ombord for å spise
våre 3 kjeks. Det syn som der møtte oss kunde ha
bragt de modigste til å fortvile. Storpakken hadde
satt like ned på båten og var bare nogen meter borte.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
