- Project Runeberg -  Norske glasværker : et bidrag til disses historie /
53

(1928) [MARC] Author: Thorvald Lindeman
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C. De gamle glashytter og deres tekniske utstyr - V. De før 1803 eksisterende værker

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nr. 8] 53
NORSKE GLASVÆRKER
reovn. Desuten fandtes 2 askeskur og 6 andre huse og indret
ninger.
Angaaende forvaltningen ved Biri værk oplyses følgende [2s] :
Den første forvalter var Ch r i s t op h e r Calmeyer*) som
var der fra værkets anlæg til sin død 1778. Han var en egenraa
dig og stridbar mand. Som hans efterfølger konstituertes Jo
hannes Beyer, men i januar 1782 suspendertes han paa
grund av kassemangel og uorden i regnskaperne. Hans efter
mand blev Ole Fremming, utnævnt 20 april 1782, men
ogsaa han suspendertes 18 mai 1783 paa grund av uorden i regn
skaperne. Kontrollør ved Hurdalen Heyerdahl overtar saa
midlertidig forvaltningen, men Fremming gjenindsættes
dog atter 14 juni samme aar, da undersøkelserne viste at der in
tet var som kunde lægges ham tillast. I 1786 tok han dog defi
nitiv avsked og efterfulgtes av Bernt Ghristopher K a u f
f e 1 dt. Han var født 1740 og var blandt de tyske arheidere som
i 1766 kom til Biri, hvor han i mange aar tjenstgjorde som hyt
temester. Han døde i juni 1791 og efterfulgtes av sin søn -Cas
par Ka u ffe 1 d t **), hvis navn man senere ofte træffer paa,
og som kom til at spille en ret betydelig rolle i glasindustrien i
aarene efter 1800. Han var egentlig forretningsmand og hadde i
længere tid været ansat ved kompaniets magasin i Kjøbenhavn.
Var derefter ved flere glasværker i Tyskland og Norge og blev
senere medforpakter av de norske glasværker. Omtrent samtidig
hermed anla han ogsaa sin egen glashytte paa Gjøvik.
Da den norske stat i 1819 overtok glasværkerne blev Hans
Hansen ansat som forvalter.
Hadelands glasværk 1765. (Se s. 32). Bradt kom ikke til
at besøke dette paa sin reise, saa nogen detalj eret beretning der
frå kunde han ikke levere haseret paa selvsyn. Hvad han derfor
vet at fortælle derfrå, har han erhvervet paa anden haand.
Da hytten paa Aas først i sekstiaarene maatte ophøre med
sin drift, overførtes denne til det imidlertid nyhyggede glasværk
paa Hadeland. Dette var opført paa gaarden Moe’s grund (Kraft
sier gaarden Torbjørnsruds) i Jevnaker. Værket ligger vel 5 mii
fra Christiania og kom i drift i 1765. Det er naturlig at dette
værk som skulde erstatte Aas med dets produktion av simplere
glasvarer, ogsaa idetmindste i de første aar kom til at arbeide
efter de samme linier som det nedlagte værk gjorde.
Av B r a d t s beretning fra 1781 [l9 c] fremgaar ogsaa at den
*) Calmeyer var kommet i det norske kompanis tjeueste i 1756 og blev
i 1762 sendt til Biri for at ordne alt vedkommende det nye glasværk.
**) I de første aar sammen med moren.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:11:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norskeglas/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free