- Project Runeberg -  Gutter /
15

(1896) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

og vår fra Sarpsborg. Men flinkest til at spille i hele
Norge skulde han være, og alle mennesker i byen skulde
spille med ham. Lige til tykke Malla Levorsen, som ikke
kunde slippe frem for presten, saa gik hun paa gaden med
musikmappe midt paa sin tykke mave, og den blinksete
bogholder Feiring rendte rundt hushjørnerne med
fiolin-kasse, som det gjaldt liv og død. Men Podowski selv gik
paa gaden med langt, sort, lokket haar og et fraværende
blik og saa umaadelig interessant ud. For des mere en
person ser ud, som han ikke lægger merke til nogen ting,
des mere interessant er han, det siger alle mennesker.

Merkelig nok gjorde Karsten ingen indvendinger mod
at spille fiolin, da det først blev bestemt. Jeg tror nu for
resten bare, at grunderi var den, at han syntes, det var
gildt at gaa med fiolinkasse paa gaden og at kunne skryte
for de andre gutterne af, at lian havde fele og bue og alt
sligt. For Karsten skryter af al ting, lige til af det, at han
har huller i tænderne.

Men han havde ikke været hos Podowsky to ganger,
før piben fik en anden lyd: «Du skulde bare vide, hvor
ekkelt det er,» betrodde han mig nede i vedskjulet, «at staa
der og gnisse og gnisse paa de strengene, og nu skjelder de
andre gutterne mig ud for «musikanten», — ingen af de
andre skal spille, og det er saa væmmeligt saa —»

Hver dag fra fem til seks var Karstens øvelsestime,
og hver dag var han, til at begynde med, ved det
klokke-slæt sporløst forsvunden. Han turde øiensynlig ikke gaa
for langt bort; men naar far kl. 5 kom ud paa
kon-tortrappen og ropte med stentorrøst: «Karsten!» — saa
var Karsten, som han var sunket i jorden. Efter mange

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:16:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nrgutter/0023.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free