- Project Runeberg -  Gutter /
36

(1896) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

bestemt til den strenge toneart. «Det er kandidat
Lund,»-kom det borte fra en krog. Saa for han hen efter den, som
nu snakked, og greb — ikke angjældende, men en anden

— i kraven og risted ham i sine kraftesløse armer. «Nu
maa denne uopdragenhed have en ende. Reis Dem op, naar
jeg taler til Dem.» Nikolai reiste sig, og saa høi var han,
eller rettere sagt saa liden var kandidaten, at Nikolai
bog-stavelig saa ned paa ham med sine uforskammede øine.
Vi andre vendte os paa vore pladser og sad aandeløse og
saa paa. Kandidaten blev afvekslende bleg og rød, og jeg
saa, at han knytted næverne for at kunne styre sig. «Ud
paa gangen med Dem, marsj!» ropte han saa. Men
Nikolai blev staaende urørlig. «Hører du, uopdragne gut! Ud!»
Og han forsøgte at trække Nikolai med sig. Men da slet
gutten sig løs og skreg: «Det var ikke jeg, som snakked.»
Og idet han slet sig løs, saa det ud, som om han slog sin
lærer over armene. «De kan selv være uforskammet!»
«Nei!» ropte Uere af os med det samme; vi syntes, det var
for galt. Kandidaten vendte sig og gik langsomt tilbage
til katederet. Der stod han med ryggen vendt til os og
tørred svetten af sin pande. Vi skjønte pludselig, at han
ikke bare var sint, men at det gjorde ham virkelig ondt,
dette, og med det samme vi skjønte det, blev hele klassen
taus som en grav.

Og saa gik kandidaten op paa katederet, «Vi skal
fort-sætte,» sa han, og saa oversatte han videre. Vi sad stille
og hørte paa, og han begyndte at blive lidt roligere i
stemmen; for han skjønte vel, at nu var vi med. Og det
var virkelig oprigtig ment, naar vi sad saa opmerksomme.

Men hvordan er ikke gutter! Det var en af os, som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:16:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nrgutter/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free