- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
757

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Č ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ciddok. 757 Ciekka.
SMcmi instando obtinere, injussu profu
yere, ircenge, trodse sig frem, stritte, Jcette sin
Vilje igjennem, løbe afsted imob Tilladelse;
vanas cidÆa vuöstebiggi, Banden stritter
mod Vinden ; im vuollan, öidam vuöstai,
jeg giver mig ikke, jeg stritter imod.
Ciddok, adj. Sv. vedf, -ddokes, (öidetet)
_ = Sidasakkes.
Cidetet, v. fact. (Biddet) flippe afsted, ufri«
„ villigt, labe trobfe fig frem.
Cidgos, adj. perspicuus, gjennemsigtig.
Cidgot, v. n. perspicuum esse, verre gjen-
nemfigtig (jfr. skuodnjat).
Cidme, s. Sv. lentigo, Fregne.
Cidru, s. JR. = cidna.
Ci&se, s. === Sißce.
Cize 1. dicak, ach. B. sinister, venstre; 815
„ kiet, venstre Haand.
Ciednjal 1. éiednal, adj. (dial.) — ciei]al.
Cieddan, adv. (ciedÆe) i Skumringen.
Ciedde, s. diluculum, crepusculunt matuti
_ num, Morgen- eller AftentusmMke.
Cieddot, ciedom, v. n. (ciedde) blive Tus
„ møxh, morkne.
Ciefda, -evåa, s. Falco Haliaetus (== öiköa),
Fisteln.
Ciefdat, v. a. — cieköat.
Ciega, cieggam, s. crus, tibia, haardeste Ven,
hvori findes mindst Mary (f. Eks. ©finneben).
Ciegijal, adj. vedf. diegnalis — Sieijal.
Ciegqat, v. n. fe cægi]at.
Ciegqalas, -låsa, ,9. (Sieijal) altum, profun
dum, Dyb, Dybde (jfr. Biijudak).
Ciegiialet, adv. (ciei]al) dybt, grundigt.
Ciegt]odet, v. fact. (siegi)ot) gjøre dyb, dybere,
fordybe.
Ciegrjolet, v. dem. (ciegipt) blive lidt dubere.
Ciegt]ot, cieqom, v. n. profundiorem, altio
_ rem fieri, blive brjb, dybere.
Ciegadämus, -debmusa, s. (Siegadet) noget
at ftjule, noget, som skal stjules.
Ciegadet, v. cont. (ciekkat) holde paa at
_, ffjule, gjemme ei. skjule flere Ting.
Ciegag, adj. (ciekka) angidatus, hjørnet, forn
har tjørner; njællje ciegag, som har fire
_ tjørner.
Ciegakættai, 1) car. verb. (ciekkat) üben
at skjule. 2) adj. vedf. -kættes, bar, ikke
_ skjult, utildcekket.
Ciegald, adv. (ciekka) rjjørnet, forsynet mcd
„^jørner.^
Ciegar, ciekkar, s. nix conculcata a ran
giferis, locus tibi pasti sunt rangiferi
nivemque effoderunt et conculcarunt, Spor
el. Mcerke e ter Ren, som har grauet Huller
i ©neen for at finde Mose, oprodet og til
_ trakket ©nemarl (jfr. öilvve).
Ciegardallat, -dalam, v. fr. (öiegardet) op
rode og tiltrakke ©nemarf (paa flere Steder),
Ciegardet, v. a. (öiegar) campum nivalem
effodere et conculcare, oprobe og nedtrakke
_ ©nemarf.
Ciegarduttet, v. fact. (ciegarduvvat) udscette
for eller labe ©nemarf blive oprodet og til
trakket,
Ciegarduvvat, -duvam, v. n. (ciegar) blive
oprodet og tiltrakket (om ©nemarf).
Ciegastet, v. a. n. (ciekka) 1) calciamenta
Lapponica bacillo insinuato extendere et
dilatare, tøie ud Komager ved at fætte en
Kjep ind i dem og ftrceffe med denne. 2)
jactari, immitti, illidi in, contra (de se
„ curi), fare imod, glide imod (om Akse).
Ciegas, ciegaca, s. dem. (öiekkä) 1) übet
Gjemme, Skjul. 2) (ciekka) übet Hjerne.
Ciegos, cikkus, adj. (ciekka) clandestinus,
„ hemmelig, lonlig, forborgen.
Ciegosvuotta, -vuoda, s. (Siegos) Hemme-
„ lighed.
Ciekka, ciegä, (All. ciekkai), latebra,(&\mmtf
Skjul; rutta-ciekkä, Pengegjemme.
Ciekka, ciegä, s. (All. cikki), 1) angulus,
hjørne, Kant, Krog, Vinkel; balggai Siegain,
Matth. 6, 5; oaivve-Siekka-gæctge, Hoved
hjsrnesten; Siekka-muorra, 3dje Telttrce fra
©øren. 2) quod dbsconditur, det, som
gjemmes ; si gokce sin ciegasek dasa.
Ciekkadallat 1. -daddat, -dalam, -dadam,
v. fr. (ciekkadet) nu og ba skjule sig for
„ hinanden.
Ciekkadästet, v. dem. (öiekkadet) som sna
„ rest skjule sig,
Ciekkadattet, v. fact. (ciekkadet) miste as
Syne, gaa tabt af derved, at noget gjemmer
sig; ciekkadattim bacas lodde, jeg miftebe
_ en skadeskudt Fugl.
Ciekkadet, v. refl, (öiekkat) abdere se, gjemme,
skjule, forstikke fig; gosa galgarn Siekkadet?
hvor stal jeg skjule mig?
Ciekkagas, -9252, s. custodia, receptaculum,
Forvaring, Gjemsel, Gjemme; ructak læk
ciekkagasast, Pengene ere gjemte, i For-
_, varma,.
Ciekkai, adj. vedf. -kkas, (öiekkä) som har
„ store tjørner.
Ciekkaladdat, -ladam, v. fr. (öiekkalet)
gjemme bort, ffjule i Hast flere Ting.
Ciekkalet, v. subit. (Siekkat) cito abscon
dere, i Hast skjule, stikke bort, gjemme noget;
ciekkali jeöas gædge duökkai, han skjulte
sig i Hast bag en Sten. -lastet, v. dem. id.
Ciekkamus, -musa, s. (ciekkat) noget at
_ skjule, noget, som skal ffjules.
Ciekkamættom I. -mættos, adj. (Siekkat)
_ som ei kan ffjule§ eller gjemmes.
Ciekkaras, -raga, 5. dem. (Siegar) übet op«
rodet Hul i ©ne ester Ren.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0823.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free