- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
762

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Č ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Cirsse. 762
Coaggal.
Cirsse, s. pers. (cirssat) en ©rtner, En, som
viser Tcrnder; corbmadet cirssai, slåa paa
Kjceften.
_
Cirssit, v. mom. (jfr. eirssot) en enkelt Gana
„ grine eller vise Toender.
Cirssot, adv. = cirseld.
Cirssot, cirsom, v. n. derdes nudare (de
_ cane), grine, vise Tcrnder (om Hunden).
Cirudet, v. tard. (eierrot) grabe saa fmaat
Ciruk, .5. (dial) = curuk.
Cisko 1. ciskor, s. Sy. affedus aliquis ve
hementior. en eller anden lje?tig Sinds
bevcegelse.
Ciskot, _v. n. (sisko) Sy. affectu aliquo
animi vehementer indtari, gefügt bevceges,
__fare op i heftig Bevcrgelse,
Cisted, r. a. R. purgare, renfe.
Citta, s. Sv. baeülum, epigrus. Pinde, Plug
Mittet, v. a. Fr, 1) = navllit.’ 2) = darjat.
Citto-calmak, adj. Sy. cvi oadi sunt * ex-
stantes, som har udstaaende £inc.
Cjcin, s. E. corium, Skind, Sæber.
Cicis, -cisa, s. (éieéa) septenio (in lusu char
_ tarum), en Syver (i Kortspil).
Ciåce, s. 1) mamma, Patte, Bryst (jfr. njigge);
ciéce-oaiwe, SBrrjftDorte; cicce dakkat, af
fcette 2Jtælf i 3)Deret og vise Segn til snart
forejtaaenbe Kalving (om Kjor). 2) H’i’. acu-
Tag, liden Pig.
Ciccid, adj. moner, septimus, frpenbe.
Cicéidassi, adv. (ciccid) septimum. for det
syvende.
Ciccidest, adv. (ciccid) septimum. for det
_ syvende,
Civdidet, v. n. = cuvdidet.
Civgga, civga, .3, pulJus. fetus. Unge, 2)nqet !
_, (af alle Slags Dyr). ’ 9
Civggadet, v. a. (civgga) ineubare (avis).
pndlos exdudere, flæffe, übflæffe, ruge (jfr.
lallet); c. monid, udklcrkke 2%
Civggat, civgam, v. n. (eivgga) /?s/’i
pidhdare, blive til Unge, udklcekkes, yngle:
amasek monek Bivggat, at ber ikke stal 1
blive Unge i Eggene; gumpe læi dåsa
civggam, Ulven havde ynglet der.
Civhle, Kveise, liden Blemme,
Finne (jfr.goppalas,skoafle)goaf]e,doavlhe) i
Zivile, divle, 5. = civhle. <
Civra, civrraga, adj. (dial.J Debf. civra,
male clens, ilbelugtenbe (Hermelin, Buk).
Civraget, v. n. male olerdem fieri. foetescere,
faa stinkende Lugt, blive ilbeluqtenbe (som (
Hermelin, Rcev, Buk). (
Civras, divrras, adj. (civrre) fuld af Mad-
(
Ci^aå) ,"raåa’ l 9’ f/em- vermietdus, üben (
Maddtt.
i i Civridet, v. n. foetere. lugte Übe (som af
1 Hermelin, Na?v, jfr, cuvdidet, sevdidet)
Crvro, civrro, s. = civros.
I Civros 1. civrus, civrros, ,5, lens, ©mb
Uyrostuwat, -stuvam, ». 5?,&y. (siyros) blive
_fulb of Gnid,
« Civrra, civra, ,3. — éievrra.
Civrre, civre, g. vermis rufus,pistiwn quo
nnulam ventri adhaerens, üben brandgul
yJuibbif, som rindernden findes i Torstens
Mave.
Civta, ciktama, s. filum, quo retia sarchm
_ tür, Traad, som bruges til at bode Garn mcd.
Civtaset, s’, rø?/. (eistet) i Mag holde paa
at bode Gam- civtasæmen firmidæsek,
Matth, 4, 21.
Ciytatak, -tåga, s. (éiktet) Sted paa Garn
hvor det er repareret.
Civtestet, v. dem. (éiktet) lidt, som fnareft
_ bode eller reparere Garn.
Civtetatte, adj. (civtetet) som kan bodes paa
eller reparere^.
Civtetet, v. fad. (éiktet) 1) lade bode eller
reparere. 2) funne bodes eller reparcres.
Civva-kote, ,5. Sy. earcer, Fcengsel.
Ciægriat, ciægriot, v. n. fe cæsiiat, Bæenot
_ etc. " ° ’
Ciækanet, r. n. Sv. de equis et rangiferis
dicdur dum in vehendo nimio cursu ex
hauriuntur et eorrumpurdur. førængeå ved
_ for Uærf Kjormg.
Ciævres, ciævrra, s. lutra. Cbber.
Ciævrra-goatte, -goade, 5. Odderhule.
Coabasget, v. n. — cuobbot.
Coabbehet, v. mom. (coabbot) stikke Snuden
op t Vandskorpen (en Gang cl. om en griff).
Coabbot, v. n. = cuobbot.
Coabmas, adj se coamas.
Coabraodet, v. fad. (coabmot) foraarsage at
et Lern dovner hen, bliver valen, gjøre valen,
Coabmolet, v. subif. (éoabmot) i Hast, pludse
lig dovne hen, blive valen.
Coabmot, coamom, v. n. torpescere, tume
scere,praerigescere, dovne hen, hovne, blive
valen (af Kulde); jfr. conkkot, doanggot,
cergidet.
Coade, caddatn, 5. R. = éodda.
Coadge? s. 1) tumor v. gleba carnosa in lardo
verdriculi rhenonis excrescens, Klump eller
Gevcrkst i Fedtet paa Senene Mave. 2) Fuli
__ gula dangula.
Kvasse, coafe, 5. — 6V. cofe, Bakke,
Coaggaladdat, -ladam, w. subit. (coagget) i
Hast og med Kraft famle, plukke sammen.
Coaggalm, s. = coaggalmas.
Coaggalmas, -masa, s. (coagget) conqrega
tio, conventus, Forsamling,"Samling’

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0828.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free