Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttonde häftet - Et tre-år i norsk skjönnlitteratur. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Et t r e - år i norsk s kj önnlitterat ti r
du er noe mere enn os? Og når det gjelder
å knekke og knekte ham: Du tror kanskje
ikke vi vet noe om dig! Gullkornene i
denne boken må nok sökes i et rot av slagger
og avfall, mellem gjentagelser, longörer og
trivialiteter. Men kanskje nettop derfor får
Sandemoses bok det bruddstykkemessige,
uordnede og glimtvise som er eget for
erindringsbilledet, og som Sigurd Hoels bok
mangler. Sandemose utleverer sig også ganske
anderledes enn den annen; han kjenner bare
ett hensyn, det å komme riktig tilbunns i
sitt eget mysterium. Og åpenbaringene fra
hans indre liv gir også inntrykk av
mysterium; det strekker sig i dybden og i vidden,
ut over grensene av et normalt sindsliv,
som et tåkehav av udefinerbare anelser.
En hovedhj örnesten i den »radikale
intelligens» danner vår kjente dramatiker Helge
Krog. Hans siste skuespill »Treklang. Tre
små komedier om erotikk» hörer ikke nettop
til hans betydeligste arbeider. Det har som
motto et par vers av en av Gunnar
Reiss-Andersens vakreste dikt:
Glem aldrig henne
som har din lengsel.
Glem aldrig henne
for den du elsker.
Glem aldrig henne,
for hun alene
er det du elsker
i den du elsker.
En del »unge mennesker» i
30—40-års-alderen er gjennem alle tre akter optatt
med å utvikle dette tema. De bytter
kvinder og sier subtile, vittige, og ofte
treffende ting om kjærligheten. En stund truer
komedien med å heve sig til et virkelig
alvorlig livsopgjör, men daler så for å löpe
ut i en temmelig flau tragikomikk. Et langt
interessantere arbeide er en litterær-kritisk
essaysamling Krog sendte ut ifjor under
titelen »Meninger om mange ting». En
betegnende titel — Helge Krog står i sine
meningers blomst. Han er en av de kritikere
som har et fast teoretisk utgangspunkt for
sine domme om litteraturen og livet. Av
legning er han rasjonalist og naturalist, av
livsopfatning gammeldags positivist på
ut-viklingsteoretisk grunnlag, av moral
nærmest hedonist. Hans dypeste lidenskap er
trangen til klarhet; han hater uklarhet og
vrövl, tåkede talemåter, ullen mystikk, som
Aksel Sandemose.
han hater hykleri, falsk illusjonisme, social
urettferdighet og overgrep. Men mens han
mange gange er vidunderlig når han med
sin smidige og skarpslepne kårde klover
lagene av dialektiske omsvöp og blotter en
saks lysende kjerne, så hender det ofte at
hans angrep f. eks. på det moralske og
religiöse hykleri ikke rammer. I ordenes og
intellektets verden er han hjemme; ingen
griper lynsnart som han det fullkommen
riktige og dertil vittige og velformede
uttrykk som med et slag viser hvad saken
gjelder. Men til å avgjöre hvad som er hykleri
—- hvad som er falskt og hvad som er ekte i
et menneskesind, dertil kreves en större
visdom, en langt dypere og mere alsidig
menneskekundskap enn Krog eier. Og når
man ikke kjenner det man kjemper mot, er
det vanskelig å ramme. — Helge Krogs
livsopfatning bestemmer stort sett hans
litterære sympatier og antipatier; dog er hans
saklige skjönn i regelen sterkere enn hans
doktrinarisme. Sitt beste yder han hvor hans
personlige smak og hans objektive skjönn
virker sammen, f. eks. under behandlingen
av Strindbergs brev til Harriet Bosse i den
seneste essaysamling. Det varme og ömme
i Krogs natur kommer til sin rett her hvor
han er i den sjeldne situasjon å kunne
beundre fullt og helt. Forövrig hevder han selv
437
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
