- Project Runeberg -  Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg /
116

(1882) [MARC] Author: Johanne Luise Heiberg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - 8. Thomasine Heiberg til Gyllembourg, 28 Juli 1801

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

116

hendes Børn vare. Da Uveyret begyndte, var jeg først
bange, at det var nær ved Dig, men baade Fader og alle
de andre sagde, at det var paa en ganske anden Kant af
Sjelland. Give Gud! at de ikke maae have taget Feil!
—— Jeg haaber, at Elskovs Gud, som bortvendte den Lyn-
ildsstraale, som truede det Huus, hvori Din Sine var,
vil vel have været mig ligesaa gunstig og bevaret min
Gyllembourgl —- Det vilde ellers have været gruesomt,
at han havde frelst mit Liv og ikke ladet mig beholde den,
· hvorfor jeg elsker Livet. — Min· første Følelse, da vi ret
kom til os selv igjen, var ret hjertelig at takke Gud, fordi
jeg levede for min Gyllembourg! — jeg sagde ganske høyt: ·
»Ak! Gud skee Lov! at Lynilden ikke straf mig!« —
" »Hvad Du maae holde af Livet!« sagde Peter. Og, kje-
reste Gyllembourg! det har Du lært mig. Da jeg for
nogle Aar siden troede, a·t jeg skulde døe, da jeg af Feil-
tagelse havde taget Forgift, var jeg saa roelig, saa tilfreds
med at forlade denne Jord; den Contenance, jeg den
Gang viiste ved at see Døden, som jeg virkelig indbildte
mig var mig nær, den faaer jeg aldrig mere, saalænge
Gyllembourg lever og elsker mig. ——— Jeg vilde skrevet til
Dig den Aften, inden jeg gik til Sengs, men jeg begriber
ikke den forunderlige Virkning, denne lille Skræk gjorde
. paa mig, jeg blev saa træt, at jeg næsten ikke var i Stand
til at gaae, og saa søvnig, at jeg strax satte mig i Sophaen,
og mod min Villie begyndte at sove; jeg skyndte mig der-
for til Sengs, saa snart jeg kunde.

I Gaar Morges Kl. 1072 gik jeg til Byen efter
mit Løfte, endskjøndt det regnede lidt. Tante S., der, som
Du veed, i lang Tiid har været lidt underlig mod mig,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:23:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/paheiberg/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free