- Project Runeberg -  Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg /
151

(1882) [MARC] Author: Johanne Luise Heiberg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - 15. Thomasine Heiberg til Gyllembourg, 3. Septbr. 1801

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

151

ning, min Uvidenhedii den Henseende og meget mere saa-
dant, og bestandig kom det slemme Spørgsmaal tilbage:
om jeg nu ikke gjør ham lykkelig? Om han nu eengang,
seent eller tidlig fortryder et Skridt, som maaskee Lidenskab,
Forblindelse nu bringer ham til at gjøre. Hvorlidt kan
enten han eller jeg love for den Tiid, som endnu ikke er
til?. At love for tilkommende Dage, er næsten som at love
for et andet Menneske. Og naar vi nu endogsaa kunde
love for vore Handlinger; ingen kan love for sine Følelsen
Om vi efter saa megen Kjerlighed, (une si parfaite
dumme-) ophører at være Elskende, kan vi da være lykke-
lige blot som Venner? — Kjere Gyllembourgl jeg til-
staaer, at alle disse Betragtninger gjorde mig ret sjele-
angest. Jeg følte mere end eengang Taarerne komme mig
i mine Dyne. Jeg trøstede endelig mig selv, saa godt jeg
kunde med den Overbeviisning, at gjør jeg Dig ikke lykkelig,
saa har jeg i det mindste villet gjøre det, saa er intet
Offer saa stort, at jeg jo vilde bringe Din Lyksalighed
det. —- Jeg vil give alle mine øvrige Dage til denne Be-
stræbelse, sagde jeg til mig selv, og naar jeg ærligen gjør
det, saa vil jeg, om jeg end ikke skulde naae mit Maal, dog
døe roelig. Hvoraf kommer det sig, min gode Gyllembourg!
at, naar- vor Sjel længe har svævet omkring med sine
Tanker, og uroelig søgt at trænge ind i det uigjennem-
trængelige Mørke, som skjuler Fremtiden, staaer den dog
tilsidst stille ved Graven, fæster sine Oyne paa den, ligesom
man om Dagen seer paa sin Seng, hvori man sover om
Natten, og bliver rolig? — —— Fordybet i min Tanker,
gik jeg saaledes og mærkede ikke, at det næsten var blevet
mørkt, da jeg noget fra mig syntes at see Tante og S-,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:23:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/paheiberg/0169.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free