- Project Runeberg -  Peder Seier /
55

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

55

bra og gudelig en mand Vorherre i sin naade hadde
git hende, følte hun likevel en stor lettelse ved at
faa farmen og barna alene en stund. Vistnok
mente Nils det bare bra, men han var
haard-hændt med barna, drev dem haardt i arbeidet, og
var snar til at ta efter riset. Og Miriam, den næst
yngste, hadde et viltert væsen, endda moren
visste der sat ikke et bedre hjerte i noe bryst. I
samlivet med ham hadde Elise lært sig til at tie
— det var allikevel det letteste.

Men denne gangen tidde hun vel mye. Naar noen
spurte hende hvor Nils var, hadde hun enten lite
at si, eller hun svarte i saa tvetydige ord at folk
begyndte at undre sig. Rart at Nils Nilsen hadde
stunder til at være borte fra farmen paa denne
aarsens tid? Hvad for han efter? Hvor var han
henne? Bedst det var, gik rygtet, at Nils hadde
strøket sin vei baade fra kjærring og onger; noen
fortalte, at en hadde set ham nede i Sioux City,
og da var han ilag med et fremmed kvindfolk.

Saa hændte det efter en maaneds fravær, at man
saa Nils Nilsen gaa borte paa farmen og arbeide
likesaa haardt som før. Til folk som undret sig
og spurte, sa han bare disse merkelige ordene, at
han hadde været borte og hat et møte med Herren.
Mer vilde han ikke ut med, og noe andet fik ikke
folk vite.

Men paa det første møte i «Bønneringen» efter
hans tilbakekomst, stod han op og talte vakre,
brændende ord om hvor vigtig det var at arbeide
paa sin egen helliggjørelse indad og at rense
Herrens Åker utad; for nu vokste ondskapen; det bar
sterkt mot de sidste tider; snart kom natten, det
dype, rugende mørke, i hvilket ingen kunde
arbeide. Dette hadde de hørt baade ham og sig selv
si før, men i alt han sa idag, var der én for dem
ukjendt varme, og flere syntes at hans tale virket

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0059.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free