- Project Runeberg -  Peder Seier /
206

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

206

sidst selv? Og han Ola som var saa framfusen av
sig — aldrig før hadde hun skjønt for et eiegodt
hjerte der sat i gutten; han saa efter hende i
enin-gen; hadde hun tillatt det, hadde han visst arbeidet
natten med for at spare hende. Han og broren
kappedes formelig om hvem som skulde bli først
og være gjævest! — — Og saa han Permand,
stakkars, toskete stubben som bestandig for her
og spurte og skulde hjælpe! Der la sig vaatt
om øinene bare hun tænkte paa barnet. Naa

ja, ham skulde hun vel passe paa!––––Værre

med de to største. Uraad at vite hvad de kunde
finde paa naar ikke hun var om dem, — barn var
nu barn da. Engang de drev borte i fjøset med at
sætte det istand til vinteren, hadde Store-Hans
kjørt en rusten spiker gjennem foten; hun fik
ingenting vite om det før flere dage efterpaa. Ole
hadde bare bedt broren trække skoen og sokken
av, og saa lagt sig til at suge ut blodet. Efter
kveldstid hadde de hat erend ned over til Tønset’n,
og maatte da endelig kjøre; da hadde de været
vestpaa prærien hos Kræsi-Brita og faat smørels til

foten.––––Saan var det med alt som var leit; du

store min, trodde de der var etkvart galt fat med
hende?

––––Rart med det gode hos menneskene? Det

var der og var der ikke, som noe der laa og vippet
op og ned ute i havbrynet. Saa en haardt, blev det.
borte. Ingen saa med hendes øine. Hun hørte
paa al denne staahei om politik til hun blev
endda mer faamælt og kald. Folk drak sig
drukken av excitement. Det la sig paa hjertelaget
som brunrusten paa vakker kveite;
ufordragelig-het og hat, og jagen efter vind blev frugten de
høstet. Det skulde sagtens gjøre stor forskjel enten
her nu blev én eller to stater! Hvad rendte de
efter? Hvad olmet de sig op over? Gjorde al denne

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0210.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free