- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
104

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Mrs. Bratlien kastet paa hodet, stemmen mistet noe
av sin eiendommelige søthet. Saa langt var det ikke
kommet med hende endnu at hun fo’r til prestegaarden og
solgte smør smaaklatvis! —

— Nei, nei; vilde ikke Mrs. Bratlien komme ind i stuen
og stanse litt før hun kjørte videre? — indbød fruen
fattigslig.

— Nei, det vilde ikke Mrs. Bratlien; hun hadde nok
andet at gjøre end at gi sig til i prestegaarden paa
gaste-rering!

Mrs. Bratlien gik, — prestefruen fulgte hende ut, men
var endnu saa befippet at hun glemte at sætte krukken
fra sig.

Den andre satte sig godt tilrette i sætet, grep tømmene,
men lot dem synke igjen, saa halvt forbi hende som stod
paa marken :

— Hadde de hørt at Lloyd Helgerson hadde været ute
paa rangel igjen? — Saa — de hadde ikke hørt det! —
Det hændte nu sidste uken; han hadde ligget inde i byen
og drukket to dager, til politiet maatte ta sig av ham;
hjemme visste de ikke hvor han var eller noen ting; ja

— det kostet faren en klækkelig sum denne gang;–––––

aanei, slikt spurtes vel ikke saa snart i prestegaarden! —

Krukken blev tung at holde, fruen maatte ta den under
andre armen.

Mrs. Bratlien grep efter tømmene igjen, øinene søkte
bent ned paa hende som stod der saa liten og blek i
kin-dene:

— Ja, var det ikke forskrækkelig! Syntes de her hos
presten at Lydia Johnson skulde gaa hen og forlove sig
med Lloyd, at noen av Johnsons sine skulde tulle sig bort
i fylla og elendigbeita borte hos de folka, og de som støtt
skulde være bedre end de andre? — Hvad ? — Nei, hun
fik vel kjøre, ■— det blev sagtens en velsignet dag i
morgen med alle de fremmede prester, — visste fruen hvem
som skulde præke? — Nei, nei, det kunde nu være det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0106.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free