- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
41

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

41

ute ved Koster. Han laa og dørjet efter makrel med
en liten skøite, saa pludselig ståk sjøormen hodet
op: Det var ikke svært stort, omtrent som et
høi-lass. Øinene var som almindelige tallerkener, og de
gik uavladelig rundt som et slags kosmerama. Hvad
skulde jeg gjøre? Hadde den dultet til skøiten paa
bredsiden hadde vi jo gaat tilbunds. Hodet paa
ormen seg nærmere og nærmere. Jeg kjendte den
varme pusten fra gapet hans. Saa tok jeg
baats-haken og begyndte klore den saa sterkt jeg kunde
like under haka —.»

«Ha — ha — ha —» lo smeden, «du kan juge
du Jakob.»

«Juge? Jeg juge? Nei det er den skjære
sand-het. Den likte det saa godt at jeg maatte klø den
i over en halv time, og tilslut saa lukket den øinene
av bare tilfredshet og seg tilbars i dypet.»

Allesammen lo og Jakob tok sig nu aabenlyst en
hikas.

«Du Jakob,» sa Trond, «denne historien har du
fortalt paa en anden maate før.»

«Det er en stor kunst aa juge du Jakob,» sa smeden.

«Aassen da?» sa Jakob overrasket.

«Jo en maa huske saa forbanna godt,» sa
smeden ganske lunt, ledsaget av to gange «Tvi» med en
egen betoning. Sigurd forstod at naa var bedstefar
i godt humør.

Jakob maatte ha litt tid før han kunde avlevere
sin replik, men saa kom det:

«Du smed, jeg skal si dig en ting: Løgnen er
likesaa nødvendig her i verden som brændevin og
salt: Uten juging blir livet nix og nothing. Pr.
eksempel, hvis jeg træffer en overhændig styg kvinde
saa maatte jeg enten tie stille, og det har jeg vondt
for, eller jeg maatte si sandheten i pyntelige ordelag
omtrent slik:

«Fy fan, aa styg De er,» men da vilde damen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0043.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free