- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
55

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

55

av gutten sin, at taarene kom op i øinene. Da han
saa det kastet han sig om hendes hals og sa:

«Nei mor, dig og bedstefar vil jeg være sammen
med saa længe jeg kan, det er ingen andre jeg er
saa glad i — uten Frantzi», la han stille til.

Saa rev han sig løs og sprang avsted. Vilda
stod og saa efter ham. Aldrig hadde hun trodd at
hun skulde komme til at elske no’n saa høit som
dette barnet.

Det var en liten fin nordenbris og «Gaiathea»
seilet nedover sundet. Sigurd kunde ikke tænke sig
no herligere end denne turen. Selskapet paa
Seiers-borg? Nei han vilde ikke derop. Han hadde været
der engang og det kunde være nok.

«Gaiathea» gled saa pent og sagte nedover, at
Trond fandt sig beføiet til at gi publikum paa
fiskebryggen en «jubelhvirvel» paa trommen, hvilket
kvitteres for med vinken og haandklap.

Da de kom til færgestedet saa de folk springe
efter haker og taug, mens de skrek og huiet: «Han
drukner — han drukner — ro derbort smed — ro
da mand — nei naa synker’n —.»

Nede i elven saa de et hode saavidt over vandet.

Som et lyn kastet Sigurd trøien og før de andre
hadde faat ind seilene og lagt ut aarene, svømmet
han med raske tak nedover elven.

Forvirringen inde paa land blev værre og værre.
Aarer blev knækket og folk skrek. Tilslut blev
allesammen staaende stille og nidstirre paa de to i vandet.

Sigurd var like ved ham. Det var Erlandsen,
som var faldt ut av færgebaaten. Han skimtet
saavidt ansigtet og de store bakkenbarter som fløt
utover. Foran sig holdt han krampagtig floshatten
som en luftpute, mens han forsøkte «traa» vandet.
Øinene stirret vildt mot ham.

«Sigurd», stønnet han, «hjælp — hjælp — jeg
synker.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0057.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free