- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
82

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

82

Der laa et stort firemastet staalskib ute paa
havnen. Det lastet for Sydamerika, for Rio de Janeiro.

Sigurd hadde været ombord og talt med
kapteinen. Nei det var -intet iveien for at han kunde faa
bli med som dæksgut og gaa iland i Rio om han
ønsket. Han slog til.

Endnu hadde han intet sagt til moren, men nu
maatte det jo ske. Først gik han op til bedstefar,
som sat paa den lille trappen utenfor huset og røkte
sin kveldspipe efter dagens slit.

«Nu drar jeg paa langtur bedstefar,» sa Sigurd og
beti agtet den gamles ansigt nøie. Han var spændt
paa hvad han vilde svare.

Bedstefar sa ingenting, bare røkte og saa frem
for sig. Sigurd blev utaalmodig:

«Naa, hvad sier du bedstefar?»

«Tvi,» sa han og spyttet bak sig. Hvad det skulde
bety, forstod ikke Sigurd, ellers pleiet han spytte flere
meter fremover. Endelig kom det:

«Langreis — hm —ja vel ja — har du faat god
hyre da?»

«Nyt stort staalskib, laster for Rio.»

«Rio — hm — er det langt dit?»

«Sydamerika bedstefar. Fremtidens land
dernede du.»

«Fremtidens land — hm — fremtidens land —ja —
ja — det blir vel ikke noe for dig at gaa herhjemme

længere, men det blir slemt for mor di–hm —

hun faar flytte hitop hun da.»

«Tak skal du ha bedstefar. Du vet nok at jeg
snart skal tjene penge naar jeg kommer over, og da
skal jeg sende hjem saa det blir nok til dere begge.»

«Hm — ja — de pleier si det, de som reiser.
Men skidt vi greier os nok gutten min. Vorherre
har ikke lat os sulte en eneste dag endnu. Ja — ja,
var jeg ung saa reiste jeg ogsaa. Tvi,» han spyttet
denne gangen ret frem og langt, sat længe stille og
sa ingenting.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0084.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free