- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
132

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

132

gjorde de underligste grimaser. «Senhor Joao ikke
frisk, Senhor Joao liker ikke besøk.»

Sigurd forklarte ham at han var en landsmand
og vilde hilse paa. ham.

«Ah! Jeg skjønner — jeg skjønner — swedish
— suedois — dannemarco —.» Han forsvandt bak
et forhæng, og Sigurd hørte han lukket op og igjen
et par dører.

Endelig kom han tilbake og bad Sigurd følge
med. De kom først ind i et langt værelse, som var
fuldt av gammelt taugverk, taakelurer, lanterner og
et par gamle seil. Det lugtet av tjære og skrammel.
En ny dør blev aapnet og Sigurd blev ført ind i et
værelse med to vinduer ut mot Rua do Ouvidor.
Det var slet ikke uhyggelig der inde, tvertimot. Det
lignet aldeles en gammeldags, koselig kahyt ombord
i et stort skib, og sandsynligvis stammet indboet ogsaa
fra et saadant. Alle møbler var nemlig av mørkeste,
næsten sort mahogny. De store krumryggede stoler
var skrudd fast i gulvet og kunde dreies rundt. En
svær sofa med sort voksduks betræk og store skaper
paa siderne stod foran et kolossalt ovalt bord,
hvorpaa i kaotisk blanding laa regnskapsprotokoller,
tobak og snadder, flere gamle halstørklær, to
klædes-børster, som øiensynlig aldrig blev brukt m. m. Et
barometer og et kompas var fastskruet paa væggen
over sofaen og midt i denne sat en underlig,
underjordisk skikkelse.

Ansigtet var tykfaldent og rundt som en maane.
Sigurd fæstet sig straks ved de sorte øinene, der
som kugler var i uavladelig bevægelse, de trillet
likesom rundt i værelset fra den ene til den anden
gjenstand. Næsen var en liten klump som man kunde
tænke sig aldeles uforvarende var blit slængt ham
midt i fjæset. Engang i tiden hadde den vistnok
hat en ganske anden façon.

Tværs over panden var et stort ar, som først

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free