- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
161

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

161

«Jonasini? Jonasini? Jeg kjender ingen kunstner
av dette navn. Dette maa være en mystifikation.
Lad fyren komme ind.»

En høi elegant herre traadte ind. Sigurd blev
staaende et øieblik aldeles maalløs.

«Men i alverden er det digSynger-Jonas,» sa Sigurd.

Jonas sprang mot ham, omfavnet og kysset ham
paa kinden.
«Amigo!»

De to venner blev staaende en stund og se paa
hverandre.

«Men ialverdens rike, du er jo blit en elegant
verdensmand Jonas, jeg kjender dig ikke igjen.»

«End du da Sigurd, du er jo næsten konge og
bor ialfald i et palads. Og saa har du vesle Nilius
hos dig. Det er rørende. Ja vi to har nu hat os en
sladder før du kom, skjønner du.»

«Men hvordan i al evighets navn er du kommen
saan — ja hvad skal jeg si, saan ovenpaa Jonas?»

«Ha — ha — ha — det maa du bedst vite selv
gutten min. Enhver faar vel sit horn at blaase paa
her i verden, og Vorherre ga mig denne stemmen.
Ja er det ikke merkelig, hvorledes han deler ut sine
gaver forskjellig. Naa ja, du hørte vel at jeg kjøpte
mig en lirekasse, da jeg kom hit? Det var
begyndelsen, og det gik gloria. Jeg holdt sandelig paa
med det en to tre aar og tjente penge som sand,
alt relativt naturligvis. Men hver milreis jeg hadde
tilovers, brukte jeg til at lære synge ordentlig. Litt
efter litt fik jeg bekjendtskaper, ikke mindst fordi
jeg blev medlem av en revolutionær klub.»

«Nei saa du ogsaa kom ind i en slik en, det
samme hændte mig».

«Ja, men min var sandsynligvis litt mere
demokratisk end den du kom op i. Hos os var det
væsentlig havnearbeidere og marinesoldater. Det var
ikke lang tid mellem hver gang de trak kniv og vilde

11 — Sigurd Seiersborg.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0163.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free