- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
163

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

163

Mine aftener i disse klubberne sammen med da
Silva Jardim hører til mine bedste ungdomsminder.
Husk paa jeg var ung og ufordærvet av verdens
ondskap den gangen.

Tilslut hadde jeg da faat kloret sammen non
tusen milreis og med dem drog jeg til Paris. Og
dermed var min saakaldte lykke gjort. Jeg har været
i Italien og Frankrige og sunget i utallige operaer,
men ikke blit pepet ut en eneste gang. Nu er jeg
kommet tilbake her for at synge Mefisto i «Faust» paa
den store opera.»

«Før du gaar videre i teksten, Jonas, faar vi se
efter hvorledes Nilius har arrangert festmiddagen i
anledning den forlorne søns hjemkomst.»

De gik ind i den store festlig oplyste spisestue.

Naar Sigurd var alene, spiste altid Nilius sammen
med ham, men naar der var fremmede tilstede,
arrangerte han kun serveringen og gav ordre til
tjenerskapet. Idag sa Sigurd at han skulde sitte tilbords
med dem, «for nu skal vi tænke os at vi er ombord
i «Terra Nova», hvilket vi jo ogsaa i virkeligheten er.»

«Det er da et merkelig skjæbnens lune, ha-ha-ha
— Terra Nova, den nye verden, hvor vi møtes igjen,»
sa Jonas.

«Skjæbnen lager alting rart her i verden,» sa
Nilius.

«Aa nei gut, vi maa nok hjælpe til litt selv
ogsaa. Jeg tror ikke vi kan sætte os paa halen og
vente paa skjæbnens ankomst,» sa Jonas, «ialfald har
jeg maattet stramme den op ganske eftertrykkelig
imellem.»

Det blev en belivet middag, hvor gamle minder
blev frisket op og fælles oplevelser fortalt.

Jonas sang baade italienske og franske sanger for
dem, saa hele tjenerskapet stod og lyttet i dørene.

«Nei nu maa du synge «En sjømands brud har
bølgen kjær»,» sa Nilius.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0165.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free