- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
177

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

beskinnede plads. Det lange sorte slør kastet hun
tilbake over skulderen. En liten rød stripe paa
hendes bryst lyste som blod, som piblet frem fra et
stiletsaar. Det var æreslegionens baand.

Sigurd betragtet hende nøiere. Slegtsarven gik
igjen. Det var gamle Staalesens sikkerhet og
vær-dighet, men det underlige blink i øiet, det var
Frantzis.

«Nu gaar vi sammen,» ga Frantz, han grep
Sigurds arm. «Dere to faar snakke om krigen, vi
to skal snakke om gamle dage. Vi har saa meget
at berette hinanden, ikke sandt Sigurd?»

«Jo det er nok meget,» svarte Sigurd, han skalv
i stemmen.

Det var ikke mulig for ham at høre efter alt
hvad Frantz fortalte. Han bare hørte paa stemmen
bak sig. Hørte hendes skridt mot brostenene. I de
store speilglasruter fanget han i farten hendes ansigt.
Frantzis datter. Frantzis datter. Det sang i hans
øren: «En ven av din mor. En ven av din mor.»
Men Gud i himmelen, at ikke et menneske hadde
skrevet et ord til ham om dette. Stakkels Frantzi.
Var hun blit gift med prinsen? Lever hun endnu?
Han brændte efter at spørge Frantz, men der var
ingen anledning. De to andre gik jo like efter dem.

Frantz fortalte uavladelig om alt i den lille
fødebyen. Om sine egne private sorger og bekymringer,
hvorledes radikalismen og det som værre var brøt
ned alt det gode gamle, det som generationer hadde
bygget op og værnet om o.s.v.

Sigurd hørte intet. Han holdt sin ven i armen
og bare gik, gik mekanisk. Han indbildte sig tilslut
at det var Frantzi og prinsen som gik arm i arm
bak efter dem. Han følte den samme stikkende
smerte som den gangen der var bal ombord i
«Centaur», og han rodde ut med bedstefars snekke

12 — Sigurd Seiersborg.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free