- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
209

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

209

«Men det er jo ingen som vet at jeg er her? Er
ikke Deres tjener diskret?»

«Tro som guid, han er min gamle ven og
kammerat helt fra ungdommen av.»

«Saa blir jeg en stund hos dere mine kjære.»

Han tok begges hænder og trak dem til sig.
«Jeg vilde saa gjerne ta dere og løfte dere op og si
til hele verden: Her er det dyrebareste jeg eier.
Gud velsigne dere begge. Men jeg er jo bundet,
lænket til denne stilling, som de tvang mig op i.»

Litt efter litt blev han roligere og Sigurd ledet
samtalen forsigtig hen paa Brasilien og alle sine
oplevelser derover. Han fortalte om sit møte med Dom
Joao. Han skildret den gamle eremit, som var barsk
og streng mot alle mennesker undtagen smaabarn,
ele var det eneste som kunde lokke frem et smil paa
hans av livets storme furede ansigt.

Og han fortalte om Brasilien, om alt sit arbeide
og alt sit stræv for at naa frem til en agtet og
anset stilling. Tilslut kom han ind paa revolutionen
og maaten hvorpaa keiseren, Dom Pedro blev styrtet.

«Han var en godslig gammel herre, som sikkert
var mere end glad ved at bli avsat paa en saa
lempelig maate. Jeg haaber det ikke gaar mig værre,»
sa kongen smilende.

«Det ser da ut som folket i dette land er meget
loyalt og har fæstet sig til sit nye kongehus,» sa
Sigurd.

«Det ser ut saa ja, men jeg har ingen illusioner
kjære barn. Jeg skal gjøre min pligt, til jeg blir
skutt eller hvad som v^ar at foretrække, blir sendt ut
sjøveien. Den har altid været mit sværmeri. Jeg
burde vist egentlig været skipper paa en norsk bark,
det tror jeg hadde passet mig bedre end at sitte her
som overlods paa et havarert statsskib.»

«Men det er da en stor opgave,» sa Ninette.

«Det var engang en konge som kaldtes Johan

14 — Sigurd Seiersborg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0211.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free