- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
221

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

221

korrespondance med en række aviser saavel i London
som Paris. Imidlertid sporet han snart en
tilsyneladende avtagen i angrepene paa kongen. Derimot
holdtes kampagnen mot «den brasilianske indflydelse»
sig like sterk. Det saa næsten ut som det var
hovedsaken at komme denne tillivs, mens
kongespørs-maalet traadte i bakgrunden.

«Det er bare skøierstreker, Sigurd,» sa Jonas,
«bare vent du til republikanerne har forskanset sig,
saa blir her moro». Han hadde ret. I det skjulte
paagik en voldsom agitation. Kræfter utenfor landet
virket i stilhet.

Kongen brød sig ikke om dette, og det
royalistiske parti var mæt og dovent, som vanlig med folk
som p. t. sitter paa matberget.

Dronningen forstod ikke faren. Hun var endog
saa taapelig at hun betrodde sig til general Averesco,
og forela ham sin plan om en prins av Burgund som
tronfølger. Hun gjorde altsaa stik imot sin leveregel:
Hun fraterniserte med pøbelen!

Denne mand som hun indbildte sig at kunne
vinde ved at overøse ham med gunstbevisninger, han
var derved blit hendes skjærpede fiende.

Alle de mennesker som hun den hele tid hadde
underholdt og beriket, de blev i stilbet hendes
fiender. Hun var ikke menneskekjender og opdaget
ikke den store pøbelsynd, som ligger begravet i
menneskenaturen: Utaknemmelighet.

Kongen hadde været klokere. Han hadde ikke
foretrukket nogen, men forsøkte være retfærdig mot
alle. Han hadde ikke en eneste yndling hverken i
hær eller flaate. Resultatet var derfor at de
igrunden ikke hadde noget imot ham. Den ene hadde
ikke anledning til at misunde den anden paa grund
av mestbegunstigelses-princippet. De fik, hvad de
tilkom og ikke mere. Non fiender hadde han visselig
ikke, tvertimot begyndte han at faa hengivne venner

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0223.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free