- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
243

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

243

deren, slik som de hadde gjort det i alle aar, naar
festlysene blev tændte i det gamle hus.

Øverst sat avdøde Staalesens eneste gjenlevende
søskende: Tante provst og onkel oberstløitnant, som
begge trods sine mere end otti aar tappert tømte sine
glas efter den traditionelle tale for firmaet Staalesen
& Co. adressert til chefen.

Det blev bestandig stille et øieblik efter denne
tale, et slags andagtsstund for hele kredsen av tanter
og fættere og ikke mindst for gamle forvalter Sørbye,
som hadde været i firmaets tjeneste under tre chefer.
Han hadde i seksti aar deltat i disse fester paa
Seiersborg, hvor altid chefens tale for «vore trofaste
medarbeidere» blev mottat og kvittert for av ham.

Sigurd saa sig om. Endelig et sted, der som
Torneroses slot var uberørt av tidens tand —
uberørt? Han tænkte paa Frantzi som han igaar møtte
deroppe. Frantzi, som hadde flagret gjennem disse
rum som en lys, deilig sommerfugl. Men ingen lot
sig merke med et ord eller en mine, at de kjendte
de mørke skygger som hadde trukket sig over
Seiers-borgs tak.

Det var en fælles nedarvet og opelsket trang hos
hele slegten til at dække over «Firmaet», intet maatte
sive ut, som kunde kaste skygge over det eller
familiehjemmet.

Frantz reiste sig og slog paa sit glas:
’ «Kjære Sigurd, en menneskealder er intet for
menneskeslegten, men meget for det enkelte individ.
Du kom tilbake hit og du blev skuffet. Jeg visste
at du maatte bli det. Du søkte os nemlig med dine
barneøine, men selvfølgelig fandt du os ikke. Livet
kan ikke staa stille. Du hadde tænkt dig en idyl,
men idyllerne er sæpebobler, som bare en kort stund
glitrer i solen og saa forsvinder. Den idyl du hadde
bevaret om dette mit gamle hjem, den er borte.
Andet var umulig, men jeg har efter evne søgt at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0245.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free