- Project Runeberg -  Smaafæ /
66

(1924) [MARC] Author: Hans Aanrud With: Gudmund Stenersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vildduer

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

66 Vildduer

være længe borte. Men ofte lot han som han fløi ut
ret forbi dem, men gjorde en sving hjem, og naar de
saa lettet paa sig, var han over dem som en vind og
dasket dem i hodet saa de deiset ned mellem grenene.
For hver tur foruroliget han dem, og eftersom tiden
nærmet sig, undte han dem aldrig ro — til slut maatte
de fortrække længere nedover igjen.

Saa en dag hadde han to store unger, som laa og
fyldte reden. De hadde ikke fjær endnu, og stygge
var de visst; men det saa han ikke; de var nu hans
og hendes likevel. Da kan det nok være han var stolt,
han bruste i fjærene og kurret som han ikke hadde
gjort siden hin morgen. De forstod visst ikke, de bare
gapte op og vilde ha mat. Ja mat skulde de faa, saa
de blev store og sterke, det skulde ikke mangle paa
det. Hadde han mistet hende, saa skulde han nok
allikevel ha noget at vise forældrene hendes til høsten
som de vilde bry sig om!

Og saa blev der et svært arbeide med at skaffe mat;
nu blev der ikke tid til at se efter kraakene eller sitte
hjemme — frem og tilbake maatte han flyve saa lang
dagen var. Men alt det han matet dem, saa gapte de
bare høiere og skrek — aa ja, han forstod sig vel ikke
saa godt paa ungestel som hun vilde ha gjort.

Der gik nogen dage, og strævet var haardt, men
gladere og gladere blev han, han hadde ialfald ikke
været saa glad siden ivaar.

Saa var det tidlig en morgen — han hadde været
nede paa akeren; han var blit litt længer borte end
ellers; han hadde maattet flytte sig to ganger og gjøre
en stor omvei, fordi Nerbøgutten gik der og lusket med
børsen — det saa endda ut som han tok veien opover.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 14:11:57 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/smaafae/0072.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free