Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Hammerfest til Bjørn-øen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14
HAMMERFEST TIL BJØRN-ØEN 14
De kan danne en grøtaktig masse som beveger sig langsomt ut
for de skrånende dal-senkninger, og gir i smått billedet av en is-bre,
også ved det at den fører grovere grus og stener med sig, og ikke
som det rennende vann bare fint slam. Andersson fant endog et
sted en slam-strøm som hadde lagt op en 17 meter bred ur eller
morene av grove stener foran sig.
Denne må være dannet på den vis at stenene blir ført med i
slam-massen. På forkant av denne blir så slammet vasket bort av
vannet, vel mest unner sne-smeltningen, og stenene blir liggende
igjen.
I bekke-dalen op for Hvalross-havn kunde vi tydelig iaktta
virkningene av disse bløte slam-massers bevegelighet. På den flatere
mark foran en skrånende bekke-fure hadde de bredd sig ut
vifte-formig i en bred tunge, som åbenbart ved bekkens hjelp stadig ble
tilført nytt materiale og bredd videre utover. (Se billedet side 15.)
Et karakteristisk trekk ved overflaten på meste delen av
Bjørnøen, er dens løshet, som skylles at øen er bygget av løse bergarter:
kalk-sten (dolomitt), sann-sten, og forskjellige bløte skifere, som alle
sprenges og smulrer mer eller mindre lett, i dette rå klima hvor
frosten- har så sterk virkning.
Derved at disse bløte, ofte grøtaktige jordlag, med grus og
småsten, har tilbøielighet til å sige ned ad skråningene og ned i alle
forsenkninger, vil de gjerne danne dypere dekker her og beskytte
det unnerliggende berg mot frostens virkninger; mens de høiere
liggende deler, som de glir ned fra, stadig blir tekket av og mer
utsatt.
På denne måten får frosten og forvitringen tilbøielighet til å jevne
og planere dette lans overflate, istedenfor å øke ujevnhetene. Og
det kan til dels forklare at det, bare med en undtagelse (Ymer-dalen),
ikke er dannet noen virkelig dal på hele øen.
Høit oppe fant vi et tre-kors fra en fangstmans grav: „Martin
Olsen, Vardø, født 1876, død 17. mai 1911."
Altså bare fra ifjor, og det lå mitt oppe på fjell-sletten, og måtte
være blåst dit fra graven en steds nede ved strannen.
Her var virkningen av en ånnen makt som har betydning for
dette nakne lans overflate"? det er stormen; for blåse kan det nok
her, særlig når den tar til med full velde om høsten og vinteren, og
fører alt rørlig med sig. Det blir kan henne ikke så meget av støv
og grus på den våte eller frosne jordbunnen; men sneen feier den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
